Finanseliten er vettskremte for hva som skal skje nå etter krisen. De kjemper for sin situasjon og pøser penger ut i propagandatenketanker og valgkampmaskineri, sier daglig leder i Res Publica, Håvard Friis Nilsen.
I Klassekampen i går etterlyste den amerikanske forfatteren Thomas Frank svar fra venstre på finanskrisa. I sin nye bok «Pity the Billionaire» mener han demokratene i USA lar republikanerne slippe for billig unna finanskrisa, fordi de i motsetning til Tea Party-bevegelsen ikke har noen helhetlig fortelling å selge velgerne.
Nilsen er ikke enig i at venstresida mangler fortellinger, men mener at de drukner i støy fra milliardærfinansierte tenketanker og stadig mer politiserte privateide mediekonsern.
Han mener den rikeste prosenten nå kaster seg for fullt inn i samfunnsdebatten i frykt for at finanskrisa skal resultere i reguleringer, skatter og økonomisk omfordeling.
– Jeg sier som Georg Brandes: Ingen rovdyr er farligere enn storborgeren som er truet på sin pengepung.
Nilsen peker på at resultatet av det store børskrakket i 1929 ble mer enn femti år med omfattende omfordeling i Vesten.
– Da børsen kollapset i 1929, sto den rikeste prosenten I USA for ca. 20 prosent av den totale inntekten. Den andelen sank drastisk gjennom krisen og i hele etterkrigstida fram til midt på 80-tallet lå den stabilt på 6–8 prosent, sier han.
Nyliberalismen banet vei for en ny gullalder for de aller rikeste, og før finanskrisa var skjevhetene tilbake på samme nivå som på 1920-tallet.
– Vi snakker om en gruppe mennesker som står overfor et mulig drastisk fall i sine inntekter, og som nå pøser milliarder inn i tenketanker og valgkampmaskineri, sier Nilsen.
Res Publica-sjefen mener det er helt naturlig at de aller rikeste i økende grad de siste årene har begynt å bruke sine økonomiske muskler i politikken.
– Det er ikke noe rart i at folk med midler beskytter sine interesser med de midler de rår over. Det er alt annet enn overraskende, sier han.
Han viser særlig til USA, der milliardærbrødrene Koch har engasjert seg sterkt i Cato Institute og Tea Party-bevegelsen, og flere andre konservative har pøst inn millioner av dollar i såkalte politiske aksjonskomiteer (SuperPACs).
Men Nilsen mener også vi ser tegn til det samme i Norge.
– Det er overraskende svak motstand mot at dette i økende grad skjer også her hjemme. Den amerikanske tenketanken Cato Institute er en uttalt samarbeidspartner med norske Civita, sier Nilsen.
Lørdag skrev Klassekampen at Civita siden oppstarten har mottatt 57,2 millioner kroner i støtte fra Norges aller rikeste mennesker.
Nilsen mener også den privateide pressen har blitt mindre objektiv de siste årene.
– Privateide mediekonsern har igjen blitt politiserte. Vi trodde vi hadde en objektiv presse etter fjerningen av partipressen, men vi har fått en stadig tydeligere tilløp til ensidighet de siste årene, sier tankesmeden.
– Du kritiserer høyresida for å være i lommen på de aller rikeste, men Tea Party og liknende bevegelser i USA er jo antielitære i sin kritikk?
– Vi har sett over lang tid at høyrepartier retter aggresjonen mot ulike eliter. Men disse såkalte elitene er alltid politikere, akademikere eller intellektuelle, som jo er deler av et demokratisk offentlig ordskifte. Den økonomiske eliten blir aldri kritisert, den er fullstendig usynlig i deres verdensbilde. Sinnet rettes ikke mot Wall Street, men mot det demokratiske partiet, sier han. Han mener demokratene ikke har lett for å lansere et alternativt fiendebilde.
– Dette er ikke så enkelt, fordi flere av de sentrale personene i Obama-administrasjonen har deltatt i dereguleringene av økonomien, sier han.
Thomas Frank skriver i sin bok om den ytterliggående liberalistiske forfatteren Ayn Rands stadig økende popularitet på høyresida.
– Rand opererer med et skille mellom produsenter og parasitter. Det er i grunnen et viktig skille som ikke trenger å være negativ. Det kunne jo innebære en kritikk av den uproduktive finanssektoren som undergraver den produktive realøkonomien, sier Nilsen.
Han peker på at Rands helter, som stort sett var industrigründere, ikke er dem som har tjent på at hennes ideologi har slått gjennom.
– I stedet vokste det fram en finanselite, som er blitt de parasittene som hun avskydde i sine bøker, sier han.
Res Publica-sjefen mener det mangler visjoner for vekst og innovasjon på høyresida i møte med krisa.
– Det eneste optimistiske og løfterike svaret kommer fra dem som vil få hjulene i gang i realøkonomien. Det er oss, det. Se på NHOs siste årskonferanse. Da var vyene til John G. Bernander at næringslivet skulle inn i offentlig sektor. Hvor visjonært er fiendtlig takeover av gamlehjem for rask profitt? Det var ingen tanker om internasjonalt konkurransedyktig næringsliv, sier han.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar