Apropos fredsprisen

DENGER LØS: En gresk politimann hamrer løs mot en demonstrant på bakken under en markering mot EU-pålagte kutt i Aten. FOTO: ARIS MESSINIS, AFP/SCANPIX


Av Joakim Møllersen, Sissel Henriksen og Yohan Shanmugaratnam, Klassekampen 13.10.12

Sjokk og vantro i Europa

RISTER PÅ HODET: EUs opptreden i den økonomiske krisa fører til økte motsetninger mellom folkegrupper, mener greske Yiorgos Vassalos. Han kaller fredsprisutdelingen «bisarr» - og får delvis støtte av Friends of Europe.

- Her på kontoret trodde alle det var en dårlig spøk, sier Yiorgos Vassalos til Klassekampen på telefon fra Brussel.

Grekeren jobber i tenketanken Corporate Europe Observatory (CEO), som blant annet arbeider for større åpenhet i EU. De siste årene har organisasjonen vært aktive kritikere av EUs håndtering av den økonomiske krisa.

- Tidspunktet er mildt sagt underlig. Se på hvordan EU behandler krisa. Det skaper enorme vanskeligheter for innbyggerne i landene og vi ser hvordan dette har bidratt til å skape motsetninger mellom nasjonene, i form av hat og stereotypier mellom folkegrupper. Grekerne kalles late og tyskerne nazister, bemerker Vassalos.

Han mener prisen framstår som en politisk beslutning for å gi EU troverdighet og legitimitet i en vanskelig tid hvor de sliter med støtte.

- Jeg lurer virkelig på hvem som skal ta imot denne prisen. Og hva med de ti millioner svenske kronene? Hva skal de gå til? Dette er bare bisart.

- Sjarmerende absurd

Giles Merritt, generalsekretær i Friends of Europe, mener prisen er «hyggelig», men stiller seg noe uforstående til den.

- Personlig mener jeg dette er heller bisart. Det var merkverdig når Obama fikk den nesten før han hadde satt seg ned i stolen i Det hvite hus, men dette overgår den prisen, sier han til Klassekampen.

- Det er jo selvfølgelig en hyggelig oppmuntring i ei vanskelig tid, og som Europa-venn må man jo takke for omtanken. Men jeg kan virkelig ikke se at dette hjelper verken Europa eller verdensfreden, uttaler Merritt.

- Det er en veldig hyggelig gest, men sjarmerende absurd.

Luís Bernardo, styremedlem i Attac Portugal, er også forundret.

- Jeg har blandede følelser om dette. EU - og spesielt EU-kommisjonen - har hatt en sterk og svært negativ innvirkning på søreuropeisk politikk og økonomi de siste fire årene, sier han til Klassekampen.

- Jeg har fått noen telefoner allerede, og de fleste reaksjonene er sjokk og vantro. Nobelprisen bærer på mye prestisje, og at prisen går til en institusjon som nå går gjennom så udemokratiske endringer, er utrolig. EU-kommisjonen får stadig mer makt, og Den europeiske sentralbanken (ECB) kan ikke stilles til ansvar av demokratiske institusjoner, sier han.

Jonas Sjöstedt, leder i det svenske Vänsterpartiet, kaller utdelingen et valg som er vanskelig å forstå.

- Euroen har bidratt til en svært dyp sosial og økonomisk krise. EUs politikk gjør millioner av mennesker fattige og arbeidsløse. Det øker spenningene i Europa, sier Sjöstedt, som tidligere har representert Vänsterpartiet i EU-parlamentet i elleve år.

- Rundt om i verden finnes mange modige mennesker som risikerer alt for fred og frihet som ville ha vært verdige vinnere, sier han til Klassekampen.

Mer enn fravær av krig

Beslutningen fra Nobelkomiteen i Oslo er åpenbart basert på et svært begrenset syn på verden, mener Wolfgang Gehrcke, talsmann for det tyske venstrepartiet Die Linke.

- EUs fredsstiftende virke i de mellomstatlige relasjonene i medlemslandene har allerede altfor lenge og ofte blitt motvirket gjennom de militære intervensjonene i konflikter rundt om i verden fra EU og EUs medlemsstater. EU bærer også et stort ansvar for den økonomiske utplyndringen av verden, sier Gehrcke til Klassekampen.

- Fred er mer enn bare fravær av krig. Dette kravet har Nobelkomiteen ikke ytt rettferdighet. Det har kommet bedre forslag fra det sivile samfunn på hvem som burde få Nobels fredspris. Statsfikseringen i Oslo er et mentalt hinder i arbeidet for å skape fred.

Jan Øberg, som leder Transnational Foundation for Peace and Future Research i Sverige, påpeker overfor Klassekampen at en av paragrafene i Lisboatraktaten sier at medlemslandene skal styrke militæret.

- Det er så vidt jeg vet den eneste internasjonale avtalen som krever at medlemmene skal ruste opp. Det eneste som står der om nedbygging av våpenkapasiteten er at man skal kunne nedruste andre land og organisasjoner utenfor unionen, sier Øberg.

Han er oppgitt over at det norske Stortinget oppnevner «egne eksmedlemmer» til å sitte i Nobelkomiteen og mener dette fører til at politikere gir prisen til politikere i stedet for fredsaktivister, intellektuelle og viktige stemmer i fredsarbeidet.

- Å dele ut en fredspris krever ekspertise på fredsfeltet. Når folk uten den nødvendige kunnskapen settes på saken, ser vi altså resultatet. Man kan lure på hvilken verden disse menneskene bor i, men det er åpenbart ikke den samme som resten av oss, sier han.

- Forestill deg at pensjonerte politikere skulle bestemt prisene i kjemi, fysikk, medisin eller litteratur. Det hadde blitt ramaskrik. Men fred! Der kan hvilken som helst uvitende gi ut en pris.