Vår kulturtradisjon i fare?

Vår tids største samfunnstrussel

Europeisk og norsk kultur truet fra uventet hold.

De siste ukenes debatt kan tyde på at svært mange oppfatter norsk og europeisk kultur som utryddnings truet. Et vesentlig spørsmål har vært om det er de seneste tiårenes muslimske kulturinnslag som utgjør denne trusselen.

Hvor stor er trusselen fra muslimske hold?             

Av Jan Erik Waastad, Dagsavisen 26.01.2013    

La oss ta for oss noen tall fra Statistisk Sentralbyrå. Her slås det fast at mennesker med muslimsk bakgrunn kommer hit fra 20 forskjellige land. Når jeg slår sammen de oppgitte tallene fra 2011, dreier det seg om totalt 189.553 personer. De fleste av disse har i årenes løp kommet fra Pakistan, Irak og Somalia, mens den minste andelen mennesker kommer fra Tunis, Gambia, og Egypt.

Ikke alle strømmer til moskeen. Førsteamanuensis Ramstad ved Høgskolen i Østfold, at det i 2010, var 98.983 registrerte medlemmer i muslimske trossamfunn i Norge. Året etter i 2011 kunne en lese i en pressemelding fra SSB, at andelen medlemmer i muslimske trossamfunn hadde økt til 106.700. Det vil si 56 % av muslimene i landet.

Til sammenligning er fortsatt 79 % av befolkningen medlemmer av statskirken. Andre kristne trossamfunn utgjør 6 %. Totalt er bare 2 % av den norske befolkningen medlemmer av muslimske trossamfunn. Skal vi oppfatte disse to prosentene som de to problemelevene i klassen som ødelegger harmonien?

Gjør andre enn PST noe for å hindre rekruttering til ekstreme grupper?       

For å bygge broer mellom de overnevnte ulike religioner og kulturer ble ”Den norske 14. august -komiteen” stiftet. Komiteens leder Aamir Sheikh, hevdet overfor Dagsavisen 19. oktober 2012 at 99 % av norske muslimer respekterer norske lover. Tar vi Sheikh på ordet, skulle det etter mine beregninger være 1.895 personer i Norge av muslimsk bakgrunn som ikke respekterer norsk lov. De ca 300, ekstreme islamistene som ifølge PST befinner seg i landet, kommer da mest sannsynlig fra denne gruppen. Hvor mange av dem som er villige til å ty til vold er vanskelig å si.

I oktober hentet Sheikh den anerkjente Imamen Pir Alauddin Siddiqui til Norge. Siddiqui er internasjonalt kjent for å ha bekjempet ekstremistiske strømninger i muslimske miljøer. Ikke minst med Koranen i hånden har han påpekt overfor muslimske foreldre og deres barn verden over, at vold og terror strider mot Islam.

I Norge er altså 3.8 % av befolkningen muslimer. 99 % av dem antas å være lovlydige. Kan det ut fra disse tallene være mulig at det er herfra trusselen mot den norske kulturen kommer? Er det ikke heller selve ideen om at norsk kultur skulle være utrydningstruet, som det er noe i veien med?

Nei, absolutt ikke! Inntrykket av norsk kultur som truet, er faktisk reelt, og verken oppkonstruert eller en naturlig følge av fremmedfrykt og paranoia.

Et skadelig verdensomspennende ikke- religiøst økonomisk nettverk.           

For å underbygge min påstand om at hele Europa og de vestlige demokratiene nå er truet, må trusselbildet snus. Den alvorligste trusselen kommer etter min vurdering, ikke fra muslimsk hold. Den kommer fra et verdensomspennende ikke- religiøst økonomisk nettverk, uten moral og etikk. Vi kan godt kalle denne nyliberalistiske økonomiske sammenslutningen for et trossamfunn, der uhemmet grådighet er guddommeliggjort, og opphøyet til viktigste dyd.

Dette trossamfunnet opererer globalt, og påvirker med sine økonomiske transaksjoner, forhold både internasjonalt og lokalt. Denne type økonomi er dessuten svært samfunnsfiendtlig og lite konstruktiv. I stedet for å øke samfunnets samlede verdier, krymper den dem. Økonomien det her er snakk om er spekulativ i sitt vesen og endimensjonal i sin målsetting. Stort sett handler det om å fralure foretak og samfunn for store verdier, istedenfor å øke dem. Det er nok å nevne amerikanske Citigroup som gjennom Terra Securities klarte å overtale og senere velte Nordlandskommunene Rana,Narvik, Hemnes og Hattfjelldal økonomisk. Senere fulgte kommunene Vik,Bremanger, Haugesund og Kvinesdal i samme dragsug.

Verden i sin hule hånd.

Så kan man spørre seg hvilke navngitte institusjoner som faktisk står bak denne globale trusselen det her er tale om? Er det verdens største finansielle selskap Citigroup. Eller er det AIG, og de fire investeringsbankene Morgan Stanley, JP Morgan & Chase, Goldman Sachs, Lehman Brothers, Merril Lynch, Freedie Mac og Fannie Mae?

Tre systemforskere ved den Tekniske Høgskolen i Zürich har etter min oppfatning utført en meget interessant undersøkelse i den sammenhengen. ( Jfr. den amerikanske journalisten Martin Burcharth’s artikkel ”Med verden i sin hule hånd”, i Klassekampen 31. oktober 2011)

Forskerne Vitali, Glattfelder og Battiston fant under sin gjennomgang av 43.000 multinasjonale selskaper, at en liten gruppe på 1318 selskaper kontrollerte 80 % av verdensøkonomien. ("The network of global corporate control") Ved å analysere seg frem til det innbyrdes eierskapet mellom kjernen av disse finansinstitusjonene, og innsnevre søket ytterligere, fant forskerne at en liten gruppe på 147 multinasjonale selskaper alene kontrollerte 40 % av inntektene i verden.   

Undersøkelsen fra Sveits la frem en liste over de 50 multinasjonale foretakene med størst kontroll over verdensøkonomien. Som Burcharth fremhever er nesten alle disse selskapene finanshus, forsikringsselskaper og banker. Gjennom et komplekst og nesten helt ugjennomtrengelig nettverk av innbyrdes eierforbindelser, utgjør disse institusjonene en nærmest uregulert økonomisk maktfaktor i verden, skriver han.

Vi vet at de fleste reguleringer av finansinstitusjonene er blitt fjernet de siste 30 årene, gjennom hyperaktiv lobbyvirksomhet, ikke minst i USA. Vi vet også av bitter erfaring, at når disse finansinstitusjonene og bankene går overende på grunn av moralsk uforsvarlig drift, blir de reddet fra konkurs av vanlige folks skattepenger. Det kan med andre ord virke som Burcharth har rett. At dette hva jeg vil kalle ”lille trossamfunnet” faktisk har verden i sin hule hånd! Da er det også betimelig å reise spørsmålet om hvilken trussel dette innebærer for vår og europeisk kultur i dag.

De Forente Grådigheters Overland.                                                                  

Det hele kan virke som science fiction. For dreier ikke dette seg egentlig om et overstatlig nettverk av hensynsløse økonomiske interesser? Et slags DFGO, ”De Forente Grådigheters Overland”. En økonomisk ” Storebror”, som med sitt edderkoppnett av klebrige tråder, strekker seg usynlig ut over hele kloden, og videre inn i de fleste lands økonomier, ja til og med helt opp i Hattfjelldal. En overnasjonal maktstruktur uten land, men med enorm politisk innflytelse. En størrelse vi ikke helt har fantasi til å forestille oss kan styre oss i det daglige, ei heller våger å innse påvirker vår markedsstyrte kultur mer enn noe annet.

På denne bakgrunnen kan jeg ikke slutte meg til at en liten muslimsk prosentandel av befolkningen truer vår kultur i dag. Jeg påstår dette, selv om en gruppe radikale islamister nettopp nå har attakkert vestlige interesser og tatt norske liv i Algerie. Isteden vil jeg påstå at det er dette overnevnte nærmest usynlige Økonomiske Overlandet, som har satt, og fortsatt setter vår europeiske kulturtradisjon i fare. Med sin skånselløse ukultur har denne globale udemokratiske institusjonen drevet Europa mot konkursens rand, og kastet demokratiske styringsprinsipper i politikk og arbeidsliv over bord.

SAS, -et dagsaktuelt eksempel.                                                               

Ukulturen ser dessuten ut til å være svært smittsom selv til gjennomsiktige ledelseskulturer man trodde lå utenfor det globale nettverket. Det har kommet for en dag at ledere i det konkurstruede SAS, har tatt ut store bonuser, etter at de har bønnfalt sine lands regjeringer og ikke minst de ansatte om å redde bedriften. Hvis dette er sant, burde vi skjønne hvilken påvirkningskraft denne ukulturen har på mektige ledere. Og vi burde heller ikke lenger lure på hvilke avguder som dyrkes i disse miljøene.