Det er komisk når Tybring-Gjedde på vegne av sitt parti maner til bevaring av norsk kultur, skriver Erling Borgen.

De spiser opp tulipanene våre

Når Christian Tybring-Gjedde fra Frp spiller innvandringskortet i en liksomdebatt om norsk kultur, har valgkampen startet. Denne gangen må han tas på dypeste alvor, fordi hans parti kan risikere å ende i regjeringskontorene om ni måneder.

Av Erling Borgen, Dagsavisen 07.01.2013

Det er et ekkelt gufs fra fortiden når Jon Hustad og Christian Tybring-Gjedde slår på trommene til forsvar for norsk kultur. Hustad mener at den norske kulturen blir «truga av innvandring». Tybring-Gjedde mener den økte innvandringen «risikerer å forvitre» vår kulturarv. Valgkampen har dermed startet. Hustad og Tybring-Gjedde har full rett til å slåss for en ny lov som skal nekte muslimer adgang til riket. Slike grep har jo vært gjennomført tidligere i vårt samfunn.

Fra 1814 og fram til 1851 slo den Grunnloven fast at jøder var «udelukkede fra Adgang til Riget». Jesuitter og munkeordener måtte heller «ikke taales». Jødeparagrafen ble først opphevet etter fire behandlinger i Stortinget. Jesuittene måtte vente helt til 1956. Under stortingsbehandlingen den gang var odeltingspresident C.J. Hambro den fremste motstander av å oppheve forbudet. Hambro var dypt bekymret for Norges framtid dersom jesuittene slapp inn i landet: «Jeg ser med den aller største engstelse for vårt folks fremtid på ethvert snikløp mot statskirken». I et innlegg sa han også at verken nazismen i Tyskland, fascismen i Italia...eller Franco i Spania «hadde vært mulig uten jesuittenes støtte og aktive medarbeiderskap.» 31 stortingsrepresentanter stemte mot opphevelse av jesuittparagrafen. Det var hele KrF og seks Høyre-representanter. Det var norsk politisk kultur den gang.

I år er det 100 år siden alle norske kvinner fikk stemmerett. Da hadde kvinnebevegelsen kjempet i 30 år. I debatten uttalte biskop J. C. Heuch at det var mot Guds skaperordning at kvinner skulle ha stemmerett og delta i det offentlige liv. Det var norsk kirkelig kultur.

Lørdag innledet Den Nationale Scene i Bergen kvinnerettsåret med forestillingen «Kvinner som bruker sin stemme». Publikum ble geleidet rundt i hele teatret, der sterke kvinnetekster ble spilt for et engasjert publikum.

Midt under dreiescenen satt teatrets eneste fargede skuespiller, begavede Suleka Ali Omar og framførte en tekst om det å stenge de norske grensene... «for å vera i forkant, for å unngå konfliktar, for ikke umedvite vera blant dei som utset vårt eige samfunn for eit vanvittig og historielaust eksperiment...så kjem altså desse som berre går i bedda våre og et opp tulipanane som andre dyr... Hvem har tillate desse å stå og hamra på dørane våre.»

Teksten er norsk kultur skrevet av dramatikeren Maria Tryti Vennerød.

Det er komisk når Tybring-Gjedde på vegne av sitt parti maner til bevaring av norsk kultur. De siste tjue årene har Frp prøvd å undergrave den norske kulturen gjennom populistisk hets og forslag om kutt på kulturbudsjettene. I en debatt på Litteraturhuset før stortingsvalget i 2009 sa Ulf Erik Knudsen fra Frp at norske kunstnere satt med sugerøret i statskassen, når de da ikke befant seg på Theatercafeen og drakk opp sine stipender.

Forsker Ole Marius Hylland ved Telemarksforsking har publisert et vitenskapelig arbeid, der han på systematisk vis har analysert Frps kulturpolitikk, slik den er presentert i partiets programmer og i Stortinget. Hyllands konklusjon: «Et av målene til Frps kulturpolitikk er på mange måter å oppheve kulturpolitikken.»

I perioden fra 1998 til 2010 har partiet, som liksom skal beskytte norsk kultur, gått inn for å kutte statlig støtte til norsk forskning, norske kunstnerstipender og kunstnerlønn og støtte til scenekunst i fylkeskommunene. Partiet vil fjerne pressestøtten, støtten til Det norske samlaget og Noregs Mållag. Frp vil dessuten legge ned Sametinget, ta vekk støtten til samiske aviser og samiske kulturformål. Det vil fjerne statlige bidrag til norsk film. Da hjelper det lite at Frp i Stortingets spørretime krevde at kulturministeren måtte gripe inn, da NRK hadde besluttet å legge ned «Norsktoppen».

Norsk kultur er den kulturen som uttrykkes og hele tiden er under utvikling i Norge i dag. Det er Munch, Ibsen, skiløyper, varm sjokolade og kongehus. Men det er også ideer, impulser og innspill fra nye kulturer og nye landsmenn. Vi har pleid å framheve at norsk kultur handler om nøysomhet, samhold, kjærlighet, respekt for annerledeshet og menneskerettigheter. Mon tro om ikke dette norske bildet bør males annerledes, i en tid der Norge bomber i Libya og Afghanistan, uskyldige asylbarn kastes ut av landet, og der vi importerer varer laget av mishandlede fattigfolk.

«Ikkje min kulturminister», skriker Jon Hustad til Hadia Tajik. Som journalist har jeg besøkt en rekke land der diktatorer plukker ut ministrene. I Norge velger vi våre ledere gjennom valg. Ministre utnevnes av Kongen i statsråd. Det er i hvert fall norsk kultur.