Urettferdig og usosialt

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt, synes Arbeiderpartiet har feil fokus i pensjonsdebatten Foto: Sissel M. Rasmussen

– Stoltenbergs modell truer sliterne

Bjørnar Moxnes i Rødt mener fagbevegelsen bør bekymre seg for pensjonen til sliterne. Ikke for de som vil jobbe til de er 70 år.

Av Morten Hansen, Fri fagbevegelse 17.01.2013

Lederen i partiet Rødt mener det vil føre til store tap, for de som ikke klarer å jobbe til de er 67 år, om bruttomodellen blir forkastet.

– Fagbevegelsen oppnådde en viktig seier i 2009. Da fikk de til en pensjonsløsning som var mye bedre for sliterne i offentlig sektor, enn det Jens Stoltenberg tilbød i 2009, sier Moxnes.

Han mener det er bekymringsfullt at LO-Stats leder, Tone Rønoldtangen, omfavner Stoltenbergs modell.

Han viser til utregninger foretatt av De facto og Manifest Analyse i 2009, som viser at et stort flertall av offentlig ansatte vil tape betydelige pensjonsbeløp ved innføring av regjeringens alternativ i stedet for vedtatt modell.

Bare et mindretall ansatte, med lang opptjening og svak lønnsutvikling, ville kommet like bra eller bedre ut med regjeringens alternativ, særlig fra fylte 67.

Svak lønnsutvikling er vanlig i de yrkene der få ansatte jobber til de fyller 67 år.

– Det er interessant at Arbeiderpartiets bekymring dreier seg om at arbeidstakerne ikke får ekstra i pensjon når de jobber fra de er 67 til 70 år. Men sykepleierne, hjelpepleierne, vaktmesterne og barnehageansatte må pensjonere seg når de er 62 år fordi ryggen sier stopp. Vi bekymrer oss for sliterne, og det burde Ap også bekymre seg for, sier Moxnes.

Urettferdig og usosialt

Han påpeker at det er enkelt for regjeringen å gjøre noe med begrensningene for de som ønsker å jobbe etter at pensjonsalderen er oppnådd. Fagbevegelsen stilte som krav at de som var i stand til å jobbe etter fylte 67 år, skulle få økte pensjonsytelser.

– Dette gikk regjeringen mot. Regjeringen står fritt til å fjerne denne begrensningen, hvis den ønsker å stimulere til å stå lengre i arbeid. Så vidt jeg vet er ingen i fagbevegelsen mot det. Men det store bildet er at de som har de tyngste jobbene, ikke klarer å jobbe så lenge. De vil få livsvarige kutt i pensjonen med pensjonsreformen. Det er urettferdig og usosialt, slår Moxnes fast.

BEGREPER I PENSJONSDEBATTEN

• Påslagsmodellen:
  Regjeringens førstevalg. Sikrer pensjon fra første krone. Kan sammenlignes med en innskuddsbasert pensjonsordning. Det du får ut, er det du har betalt inn.
• Kombinasjonsmodellen:
  En mellomløsning mellom påslagsmodell og bruttomodell. Sikrer pensjon fra første krone, men er uten garantier på 66 prosent av lønna i pensjon.
• Bruttomodellen: 
  Sikrer 66 prosent pensjon etter 30 års opptjening for det store flertallet av statsansatte, men med levealdersjustering og indeksering.
• Levealdersjustering: 
  Når gjennomsnittlig levealderen for ditt årskull øker, må du jobbe lenger for å få 66 prosent. For hvert år gjennomsnittlig levealder for ditt årskull øker, må du jobbe 8 måneder lenger. Du kan velge å gå av ved 65 år, selv om snittalderen for ditt årskull har økt, men da til lavere pensjon. Ansatte i staten har begrensninger i muligheten til å tjene inn tapt pensjon som følger av levealdersjusteringen.
• Indeksering: 
  Pensjonen justeres i forhold til et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst. Ikke i takt med lønnsutviklingen, slik prinsippet har vært til nå.