Vi lever ennå i en vernet, oljesmurt velstandsboble, sier Iselin Stalheim Møller

Fra gjeldskrise til sosial krise

Mens statene er på bedringens vei, er det nå det for alvor er blitt alvor for folket.

Av Iselin Stalheim Møller, Dagsavisen 18,02,2013

ROMA (Dagsavisen): På en steintrapp i en sidegate til Romas Karl Johan sitter en eldre mann med stort, hvitt skjegg og sover. Han sitter rak i ryggen og har på seg en mørkeblå dress. Men pressen i buksene er borte og skinnskoene er møkkete, den ene hånden knuger en tøypose der han har tingene sine.

I hele Sør-Europa melder humanitære organisasjoner om stadig flere fattige og hjemløse. De «nye fattige» er mennesker som for kort tid siden hadde jobb, inntekt, et hus å bo i og livet på stell. Så mistet de alt.

De økonomiske problemene i Europa startet som en finanskrise for fem år siden, utviklet seg så til en statlig gjeldskrise før det nå er blitt en sosial krise. Bankene og finansbransjen ble reddet av statene, nå må folk flest ta statens regning gjennom nye og høyere skatter og avgifter, og kutt i velferdsgoder. For stadig flere blir prisen så altfor høy.

Ved nyttår avblåste EU-kommisjonens president José Manuel Barroso eurokrisen. Etter at sjefen for Den europeiske sentralbanken Mario Draghi i fjor sommer lovte å gjøre alt som trengs for å holde eurosonen samlet, har det vært roligere tider. Selv om de siste ukenes advarsler viser at problemene på ingen måte er over. I Italia spratt rentene i været så fort Berlusconi meldte seg på i den pågående valgkampen og det samme skjedde i Spania da statsminister Rajoy ble knyttet til korrupsjon. Men renteadvarsler er ikke noe godt mål for status på situasjonen. Markedene belønner stater som innfører tiltak mot budsjettunderskudd og statsgjeld, men de sier ingenting om konsekvensene.

Rentenivået på statsgjelden er viktig, også for folk flest. Når den er høy må myndighetene bruke mye penger på å betale renter, penger som de heller kunne brukt på mer samfunnsnyttige ting, som skole, helse og nye barnehageplasser så det blir mulig å kombinere jobb og familie. Men tiltakene som settes i gang for å få bukt med de høye rentene markedene fastsetter er direkte ødeleggende for nettopp skole, helse og nye barnehager. I både Hellas, Spania og Italia har myndighetene kuttet offentlige utgifter med hard hånd det siste året.

I serien «Kontinent i krise» i Dagsavisen forteller vi om konsekvensene for befolkningen i Europa. I de årene den økonomiske krisen har vart har beretningene om økende arbeidsledighet og håpløshet i landene som er hardest rammet mistet noe av nyhetens kraft. Men situasjonen blir bare mer og mer alvorlig i Spania, Italia, Hellas og Portugal. Det er nå arbeidsledighetspengene har tatt slutt og pensjonen og inntektene er blitt kuttet så mye at det ikke lenger går rundt.

En spørreundersøkelse fra det tyske instituttet TNS viser at hver tredje europeer ikke har noen sparepenger. Veien til fattigdom er kort. Kontrasten til Norge er slående. Vi lever ennå i en vernet, oljesmurt velstandsboble. Det gjør det desto viktigere å ta inn hva som foregår i landene vi først og fremst forbinder med glade ferieminner, god mat og livsnytelse. Ved nyttår advarte sjefen for Det internasjonale røde kors om at for første gang er Europa selv blitt et kriseområde. I både Hellas og Spania bruker organisasjonen alle de innsamlede midlene på egen befolkning. Nesten 120 millioner EU-borgere lever nå under fattigdomsgrensen og antallet bare øker.

Å fortsette å skattlegge et allerede hardt presset folk enda hardere, kutte tilskudd til skoler og universiteter og strupe helsevesenet er ikke veien ut av de alvorlige problemene Europa sliter med. Oppmerksomheten må rettes mot jobbene. En fersk rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO om årets arbeidsmarkedstrender er nedstemmende lesning. Etter en liten bedring i 2011 spår den at ledigheten i EU kommer til å fortsette oppover dette året og først sakte begynne å synke fra neste år. Og da på grunn av et bedre arbeidsmarked utenfor eurosonen. Særlig dramatisk er det at antallet unge mennesker som står uten noen som helst form for aktivitet, arbeid, studier eller opplæring vil fortsette å øke. Aldri tidligere har så mange unge vært så lenge uten jobb, advarer ILO.

I 2013 må diskusjonen om eurokrisen handle mindre om renter, markeder og ratingbyråer. Det må handle mindre om økonomi og mer om mennesker. For folk flest i Sør-Europa har ikke følt at krisen er på bedringens vei det siste halvåret. For dem har det i stedet handlet om truende arbeidsledighet, nye skatter, dyrere medisiner og dyrere strøm. Sparetiltakene som innføres gjør markedene glade, men de knekker folket.