Valget av Høibø som infiltratør gjennom 10 år, var uklokt, sier Stian Bromark

Spionen som kom inn fra reality-TV

PST sliter med rekrutteringen.

Av Stian Bromark, Dagsavisen 21.02.2013

Det var et mektig skue, mandagens pressekonferanse på hotell Bristol i Oslo, der forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, justis- og beredskapsminister Grete Faremo og lederne for Etterretningstjenesten, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste la fram sin trusselvurdering for 2013.

Budskapet var utvetydig: Vi har tatt inn over oss kritikken fra Gjørv-kommisjonen, vi har lyttet til Traavik-utvalget, vi står samlet mot ekstremisme og terrorisme. Vi har kontroll.

Dagen etter dukker det opp en 32-åring fra Bø i Telemark og river ned hele blendverket. Tirsdagens Brennpunkt var viet PSTs snodige vervepolitikk.

For ti år siden hyret de inn en ung, rotløs mann som nettopp hadde flyttet inn til hovedstaden for å finne ut av hva han skulle bli når han ble større. Christian Høibø heter han. PSTs kildefører romantiserte informantlivet og lovet ham utdannelse som belønning. Kontraekstremisme-oppdraget var å infiltrere grupper som var mot kapitalistisk utbytting, palestinsk utnytting, militære intervensjoner og unødvendig politivold, også kalt venstresiden, alternativt med et «ytterliggående» foran. Galskapen var berusende, forteller Høibø til NRK.

Han var bare 22 år gammel. Ungdomstida hadde vært trøblete. Endelig hadde han fått et kall og en retning i livet. Den hemmelige staten stolte på ham, og han stolte på at de visste hva de gjorde. Christian Høibø, 22 år gammel, skulle redde noen fra noe.

I Brennpunkts dokumentar kommer ikke Høibøs motivasjon fram, ei heller PSTs motivasjon for å infiltrere Blitz, organisasjonen Internasjonale sosialister og andre anti-globaliseringsgrupperinger. Vi får se en hel masse svartkledde ungdommer som kaster stein på likt og roper «Ned med USA», men slike lov- og ordensoppgaver faller inn under politiet. Ingen har truet rikets sikkerhet. Demokratiet utfolder seg, i praksis.

Senere infiltrerer Christian Høibø Norwegian Defence League, der han støter på Anders Behring Breivik og andre som truer med å drepe Jonas Gahr Støre - og han havner midt i den innerste kretsen av den antiislamske, høyreekstreme gruppa - men PST ber ham konsentrere seg om venstresiden.

Valget av Høibø som infiltratør gjennom 10 år, var uklokt. Det blir ekstra tydelig hvis vi undersøker hvem han er og spekulerer i motivasjonen. Han er nesten skummelt flink til å sjonglere personligheter, ifølge egne ord. Han betrakter det som en forlengelse av barndommens mange fantasifulle fortellinger, trolig en omskrivning for «løgner».

I 2002 veddet han med en kompis om hvem som kunne havne på forsiden av Aftenposten først, og Høibø vant med en bløff. Han var med i reality-programmet Robinson og inntok rollen som drittsekk og lystløgner. «Chris er ikke så flink til å snakke sant», som en meddeltaker uttrykker det. Han var også med i realityprogrammet Fear Factor og rykket etterpå ut mot TV3, fordi han mente opplegget rundt innspillingen var helsefarlig. «Men samtidig fikk jeg et kick av at jeg visste at det ikke var trygt», som han sa til Aftenposten i 2002.

Romantikk. Kick. Løgn. Bløff. Spill. Roller. Rollespill. Rolleblanding. Oppmerksomhetshunger. Være med på steken, ikke tåle leken. Det er ikke garantert at Christian Høibø fant seg sjæl på toget inn til Oslo i 2002. I så fall har han mistet seg selv igjen. Norsk Journalistlag varslet i går at de åpner eksklusjonssak mot Høibø fordi de mener medlemskap er uforenlig med å være infiltratør og PST-informant. Mange har stått fram siden tirsdag og satt spørsmålstegn ved detaljer i historien. Hans gjentatte rolle som provokatør er også problematisk.

Christian Høibø er den han er. Det er PSTs kildevalg og fokus som er kritikkverdig. Etter Brennpunkt-dokumentaren skrev den norske konvertitten Yousef Bartho Assidiq et blogginnlegg om hvordan han som 19-åring ble rekruttert av PST. Han hadde nylig konvertert, og har i tillegg ADHD og Aspergers. PST ba ham spionere på Mohyeldeen Mohammad. «Hva synes dere, er dette en grei måte å drive etterretning på - eller er det å grovt uaktsomt sette sivilister sine liv i fare?» spør Assidiq i bloggen.

Det retoriske spørsmålet treffet spikeren godt. Hvis PST mener venstreradikalerne og de muslimske ekstremistene er så farlige, burde de ikke sette unge, sårbare mennesker til å spionere, juge og tyste på dem. Kontraterrorisme er riktignok ingen søndagsskole, men det vitner om desperasjon og sviktende dømmekraft.

I Traavik-utvalgets rapport, som ble lagt fram før jul, ble PST framstilt som en tungrodd, introvert og feilfokusert sikkerhetstjeneste som hadde ligget med brukket rygg siden Lund-kommisjonen i 1996 dokumenterte at PST/POT hadde bedrevet ulovlig overvåking av norsk venstreside. Amatørmessig ble ikke nevnt.