Rød er en varm farge, sier Fugelli.

Ørnen må bli snill

Arbeiderpartiet må ikke være så redd for snillisme at det blir slemt.

PER FUGELLI
Professor i samfunnsmedisin
KRONIKK

Av Per Fugelli, Dagbladet 14.03.2013

KRONIKKFORFATTER: Per Fugelli. Foto: Kent Skibstad / Dagbladet

ARBEIDERPARTIET: Folkehelse er på moten. Jonas Gahr Støre tror at bare vi steller pent med muskelcellene og fettcellene våre, får vi god helse. Men mennesket er ikke så enkelt. Mennesket er mer enn kropp. Mennesket er også et åndsvesen. Derfor må følelser som stolthet og skam, glede og tristhet, trygghet og frykt, frihet og tvang inn i helsens mysterium. Mennesket er kropp og sjel, men ikke i enerom. Mennesket er en sosial skapning. Flokkens helse påvirker individets helse. Måten vi behandler hverandre på i fellesskapene våre former den personlige helsen. Derfor kommer politikk inn i helsens skaperverk.

Det som skjer i Stortinget og i kommunestyresalen på Værøy er viktigere for folkehelsa enn det som skjer på Rikshospitalet. Når politikerne fordeler levekår, inntekt, utdanning, arbeid og miljø - da fordeler de samtidig mulighet for helse og fare for sykdom.

Ny helseforskning oppdager nå en gammel sannhet: Ordet helse kommer av gammelnorsk heill som betyr helhet. Det er ikke bare Den ensomme rytter på tredemøllen som har makt over helsen. Det er ikke alene dosen antioksidanter du heller i kroppscontaineren som bestemmer helsen. Hvordan du danser med sjelen din og flokkene dine på en onsdag, fordeler deg til helse eller sykdom like mye som molekyler og biologiske føringer. De største stjernene på den samfunnsmedisinske forskningshimmelen, Richard Wilkinson og Michael Marmot, sier lett forenklet: Glem kroppen. Kroppens helsebetingelser er i hovedsak på plass i de heldige landene. Vi har trygg mat, reint vann og ly. Helsens grunnstoffer for det moderne mennesket er: Verdighet, handlingsrom i eget liv og tilhørighet.

Disse psykososiale vitaminene må mennesket prøve å vinne i det personlige livet. Men å skape og dele disse helsekildene må også være et politisk prosjekt. I et raust og rettferdig samfunn vil folk flest ha tilgang på verdighet, frihet og tilhørighet. I et konkurransesamfunn som dyrker høyere, raskere, sterkere vil vinnerne forsyne seg med disse helsekildene, mens taperne opplever mindreverd, ufrihet og utstøting. I et etnisk anspent samfunn hvor majoriteten roper «Bli som oss!» vil de med andre pigmentceller og guder falle i respekt, frihet og trygghet. Derfor blir den stemmeseddelen vi legger i valgurnen i høst også en resept for folkehelse. Blå eller rød resept? Min vil være rød. Hvorfor?

Verdighet: Presten spurte de tre konfirmantene på Røst forleden år: Hva er viktigst for at du skal ha det godt i livet? I kor svarte de: Å bli sett og godtatt som meg! Dette har vært Arbeiderpartiets prosjekt i 125 år: Å løfte brede masser av fattige, uutdannede, kvinner, alenemødre, uføre og truede minoriteter opp fra mindreverd til likeverd. De siste tiårene, under Gro og Jens, kan det se ut som om produksjonsverd er blitt viktigere enn menneskeverd, sosialøkonomi viktigere enn sosialmedisin. Vi må skape for å dele. Men hvis vi blir for besatt av produktivitet, effektivitet, lønnsomhet og flinkhet kan vi ende opp med et sorteringssamfunn. Dyrking av styrke fører med seg forakt (også selvforakt) for svakhet. Kronisk syke, uføre, NAV-klienter, gamle, taperne i videregående skole og fattige kan føle seg som bly i et samfunn hvor gullet er prestasjon og perfeksjon. Derfor må Arbeiderpartiets økonomer ta beroligende midler. For mye fres på konkurranseøkonomien ødelegger Røstkonfirmantenes drøm: Å bli sett og godtatt som meg - med feil og svakheter.

Handlingsrom i eget liv: Mennesket ønsker å være høvedsmann/høvedskvinne i eget liv. Arbeiderbevegelsen har vært med på å gi menneskene eiendomsrett til seg selv. Men Arbeiderpartiet har latt høyrepartiene og markedet stjele friheten. Dere blir stående igjen og rope «samholdskraft» som et sovjetisk ekko, mens Høyre og Fremskrittspartiet får markedsføre det menneskene lengter etter: Personlig frihet og selvrealisering. Dere må avsløre denne bløffen. Det er Arbeiderpartiet og fagbevegelsen som har bygget den personlige og politiske friheten i dette landet. Det er deres fortjeneste at vi ikke er eid av væreieren, storbonden, banken eller sjefen lenger. Arbeiderpartiet har vært lokomotivet i kvinnefrigjøring, i å sikre demokrati på arbeidsplassen, i å sikre frihet til å være seg selv for grupper med andre kropper, seksualiteter og funksjonsevner enn flertallet.

Arbeiderpartiet, - det er dere som har vært og er det norske folks frigjøringsbevegelse. Det må dere ikke skjule bak sentralstyring, byråkrati, regulering av kinderegg og lovverk mot «støy fra barn som leker». Kom dere ut av «Fellesskapet» og gå til valg nå med sang og spill som FRIHETSPARTIET.

Tilhørighet: Arbeiderpartiet og fagbevegelsen er selve bindemiddelet i den norske flokken. «Ta hverandre i handa og hold!» har vært ordren. Og vi har vært lydige. Valg for valg, lov for lov, skatt for skatt har vi bygget Velferdsstaten. Det styrende prinsipp har vært å bry oss om hverandre, skape og dele. Men nå trues Velferdsstaten av løsemiddelskader:

* Sosial ulikhet i levealder øker. Forskjellen mellom ufaglærte og høyt utdannede er ti år.

* Antall familier med fattige barn i landet øker.

* Et økende tusentall narkomane vandrer som moderne spedalske midt iblant oss.

* Over fem hundre asylbarn som bare kjenner norske ord og venner trues av å bli sendt «hjem» til ørken og fare.

* Europas pariakaste, romfolket, finner ingen nåde i Norge. Brunsnegler og parasitter kalles de og gode borgere vil deportere dem med godsvogner.

Dette skjer under et moralsk tafatt og politisk amøboid Arbeiderpartiregime. Mer enn noen gang trenger vi et Arbeiderparti som synger: Ta hverandre i handa og hold! Ja takk, men ikke begrens dette samholdet til Den tilfredse majoritet, til mennesker som er i lønnsarbeid og har fagforeningsboken i orden. Vi som elsker Arbeiderpartiet gjør det på grunn av solidaritet uten grenser. ALLE skal med, også de ynkelige, de skammelige, de avmektige, ja til og med «de onde». Arbeiderpartiet må ikke være så redd for snillisme at det blir slemt.

Rød er en varm farge. Blå er kald. Vi må få se forskjell. Ørnen blant partiene må bli snill.