Den fabelaktige norske rettsstat...

Staten forfølger rom

Menneskerettigheter: Rom fratas en av de mest fundamentale rettigheter som skal tilkomme individer i en rettsstat. Den kollektive forfølgelsen av rom er etnisk diskriminering.

Av Joron Pihl, Dagsavisen 18.02.2013

Det norske demokratiet er grunnlagt på prinsippene om menneskers likeverd og likhet for loven. Menneskerettighetene som er inkorporert i norsk lov, skal gi det enkelte individ vern mot eventuelle overgrep fra myndigheter eller institusjoner.

Men hva skjer når rettsstatens prinsipper settes på prøve i møte med tilreisende rom?

Den norske stat har gått til sak mot 60 rom som slo leir ved Sognsvann i Oslo. Staten krevde retten til å jage bort («tvangsfravike») beboerne ved Sognsvann, om nødvendig med makt. Oslo byfogdembete ga staten medhold (14.11.2012). Dermed har den norske stat og rettsvesenet legalisert fysisk tvangsfordriving av 60 rom fra 36.000 mål av statens eiendom i Oslo. Staten har sørget for at rom ikke kan slå seg ned noe sted i Nordmarka.

Rom er den største minoriteten i Europa, og den mest forfulgte i alle europeiske land. Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter legger til grunn at rom har krav på særskilt beskyttelse mot forfølgelse og diskriminering. Stortinget har lagt til grunn at norsk statsborgerskap ikke var en forutsetning for å omfattes av rammekonvensjonen.

På tross av dette påstår regjeringen at rammekonvensjonen ikke forplikter norske myndigheter i møte med tilreisende rom. Departementet skriver (8/8-12) til beboerne i leiren ved Sognsvann at rom som bor kortvarig i Norge ikke er omfattet av Rammekonvensjonen. De anses som EØS-borgere på korttidsopphold i Norge. Dette står i motstrid til departementets rapport til Europarådet om implementering av rammekonvensjonen i juli 2010, der det het at tilreisende rom som hovedregel omfattes av rammekonvensjonen selv om de ikke har langvarig tilknytning til Norge.

Etter at staten har skaffet seg legitimitet til å jage 60 rom vekk, følger Oslo-politiet opp, og krever endring av politivedtekten § 2-1 for å kunne jage rom som overnatter utendørs. Politiet foreslår forbud mot «å overnatte utendørs på offentlig sted i tettbygd strøk uten tillatelse fra grunneier og politiet. Likt med overnatting utendørs regnes overnatting under broer eller andre konstruksjoner, i motorvogn, i telt, under presenning eller i provisoriske byggverk.» Til og med overnatting i egen bil blir forbudt.

Politiet jager rom ved å vekke dem om natten, kjøre dem ut av byen og etterlate dem der. Roms eiendeler beslaglegges. Rom som jages av politiet på denne måten er ikke mistenkt for lovbrudd. De utsettes for kollektive arrestasjoner og fysisk fordriving. Verken staten eller Oslo-politiet bryr seg om å identifisere hver enkelt rom som jages bort. Staten og politiet behandler rom som om de ikke er mennesker med navn og identitet. De behandles ikke som individuelle rettssubjekter. Rom fratas med dette en av de mest fundamentale rettigheter som skal tilkomme individer i en rettsstat. Den kollektive forfølgelsen av rom er etnisk diskriminering.

Nå vil politiet hindre rom i å skaffe seg penger til livets opphold ved gatearbeid i form av sang, musikk og innsamling av penger. Forslaget om endring av politivedtekten i Oslo er fremmet av Libe Rieber-Mohn (Ap) og Rina Mariann Hansen (Ap). Restriksjon mot innsamling av penger retter seg mot tigging. Nok en gang er det Arbeiderpartiet som går i spissen for legalisering av forfølgelsen av rom. Tigging er lovlig i Norge.

Antisiganisme er rasisme som retter seg spesielt mot rom - en dehumanisering og institusjonell rasisme som næres av historisk etnisk diskriminering. I Norge er den norske stat den mektigste pådriver for antisiganisme i Norge. Og domstolen følger opp og legaliserer tvangsfordriving av rom.

Den norske stat og norsk politi har 70 år etter den andre verdenskrig bedt den jødiske befolkningen i Norge om unnskyldning for den norske medvirkningen til utrydding av de norske jødene. En av de viktigste historiske lærdommene av Holocaust var at stigma, dehumaniseringen av jødene og politiske og juridiske tiltak som fratok dem eksistensgrunnlaget og demokratiske rettigheter, la grunnlag for deportasjonene og utryddelsene.

Antisiganisme bidro til at også norske rom ble utryddet. I dag beskytter staten og politiet jødene mot antisemittisme. Men myndighetene har ikke trukket lærdom av historien i forhold til rom. Nå forventer vi at staten og politiet beskytter rom mot antisiganisme.

Når stat og politi fordriver rom fra offentlig og privat grunn, hva forteller dette om den norske rettsstaten? Når staten, domstolen og politiet knesetter som prinsipp at rom ikke skal behandles som individuelle juridiske subjekter på lik linje med andre mennesker i samfunnet, hva innebærer dette? Hva forteller det at statens og politiets kollektive forfølgelse av rom legaliseres av rettsapparatet? Da er det innført unntakstilstand for én etnisk minoritet i Norge - for rom. De er fundamentalt ekskludert. Fratatt grunnleggende eksistensbetingelser og demokratiske rettigheter. Forfulgt som gruppe av staten og politiet. Uten den rettsbeskyttelse som tilkommer andre borgere i Norge og Europa.

Denne unntakstilstanden og uretten som staten, rettsvesenet og politiet legaliserer, forandrer Norge - for alle. Denne unntakstilstanden må oppheves. Derfor er forsvar av roms demokratiske rettigheter, deres eksistensbetingelser og rett til et verdig i liv i Norge et helt nødvendig forsvar av den norske rettsstaten.

«Forsvar av roms rettigheter er et helt nødvendig forsvar av den norske rettsstaten.»