En kvinne som tråkker på alt feminister har kjempet for. Meget reaksjonært, kamerater.

Maria Høili filosoferer

Dagbladet 21. november 2016

Debatt: Likestilling

Nei til likestilling. Hvorfor?

Hvorfor vil vi oss selv så vondt?

Av Maria Høili
Blogger på mariahoili.blogg.no

Jeg hadde lyst til å ta opp dette aktuelle temaet. Nå kommer nok feministene og biter meg i rumpa, men igjen, aktuelt og viktig å belyse fra mitt ståsted.

Nei til likestilling. Hvorfor?

Ærlig talt damer, ønsker vi egentlig likestilling? Vi klager jo over at gentlemannen er død? Hvilket betyr at vi ønsker å bli behandlet annerledes, eller hva? Vi ønsker at mannen skal være det sterke kjønn og beskytte kvinnen. Utfra det jeg leser ellers, ønsker kvinner stort sett også å være hjemme med barna sine frem til de er ett år? Mannen er jo eksempelvis ikke egnet til å amme. Arrester meg gjerne, jeg vet at noen damer har baller og ønsker å jobbe med en gang, men dette tilhører vel sjeldenhetene i den virkelige verden.

Er dere ikke litt lei av at dere må bevise mye mer enn dere egentlig ønsker, damer? Fordi dere skal holde vakt ved likestillingsposten? Vi er ikke egnet til det samme som menn. Det strider mot naturen, det strider mot instinktet, det strider mot psyken vår og det er ikke det beste for barn å vokse opp med en halvhysterisk, utslitt mamma som prøver å gro et par nøtter mellom beina.

Ja, til like muligheter skulle det hete.

Dette løser en del av problemene over. At kvinner nå får lov til å gå i militæret om de ønsker, klart det. Muligheten bør og skal ligge til rette for alle, black, white, man or woman. Det er det samme, alle skal ha en mulighet om de ønsker. Men å drive med dette likestillingshysteriet, det må vi snart gi oss med. Jeg ønsker ikke å vokse opp i en verden der jeg blir presset inn til å prestere like mye på alle nivå som en mann gjør. Vi synes jo det er mye verre å få en på tryne av en mann enn en dame, hvorfor? Det er likestilling. Menn er bedre på å takle stress en kvinner, hvorfor vil vi oss selv så vondt?

Barna har definitivt ikke godt av å være en kasteball mellom en mann som ikke vil være hjemme og en hysterisk kvinne som skal ut i jobb. Skal vi lære dem stress fra fødselen av? Alle vet at en ammende kvinne er i tåke det første året etter fødsel. Dette har naturen utstyrt oss med slik at fokuset skal være på babyen og intet annet.

Hvordan synes dere det egentlig er, damer? Hva vil dere med dette? Jeg er lei, og ønsker meg tilbakestilling av likestilling. Jeg vil ha mannen på banen igjen som det sterke kjønn som passer på familien, og kvinnen tilbake i hjemmet for å passe på barna. Vi må snu før klitorisen vokser til en penis.

Vi er feminine og har kontroll på disse mannfolka uansett. Vi bestemmer på hjemmebane og de kan få lov å bestemme på bortebane. Jeg synes det blir helt fair. Skal vi virkelig ta fra disse mennene våre all integritet? Vi lager jo et samfunn av intetkjønn. Linjene blir for vage, alt ligger i gråsonen. Siden naturen styres av naturlig utvalg (Darwins utviklingsteori, artenes opprinnelse) blir vi nok mer og mer rettet mot «hen», som danskene ville innføre, istedet for «han» eller «henne».

Skal man ikke være hankjønn eller hunkjønn, men intetkjønn? «Likestilling, sa jeg». Nok nå vel? Vil ha tilbake krigeren, jeg. Vikingen. Så kan vi kvinner være vakre og intelligente og ha muligheten om vi ønsker det.