Sjefredaktøren anbefaler boken "Gravskrifter" av Bjørn Magne Moen

Av JON H. RYDNE og GEIR OTTO JOHANSEN (foto)

Jon H. Rydne,  VG 24.12.2012

TRONDHEIM (VG) Bjørn M. Moen (42) finner fred på kirkegårder. Han har bokstavelig talt ruslet på gravenes render i mange år og lest minneordene vi har risset inn på våre kjære avdødes gravsteiner.

– Kirkegårder og gravlunder er fredfulle steder – noen av de siste stille offentlige rom vi finner i vår støyende tid. De egner seg til ettertanke rundt det som er viktig i livet. Gravskriftene forteller også noe om samfunnet – hvilke normer og verdier som gjelder gjennom skiftende tider. sier Moen.

Gjennom flere år har han samlet gravskrifter og skrevet bok om dem, «Gravskrifter. Essay».

– Er du spesielt opptatt av døden?

– Jeg tror mange nordmenn har et sterkt forhold til kirkegårder. I adventstiden drar mange og tenner lys på gravene til sine kjære avdøde. Det er en vakker skikk som betyr mye for folk. Det skader heller ikke å reflektere over at vår tid på jorden er begrenset; kanskje kan det faktisk berike våre liv, reflekterer Moen.

– Men du har nok rett i at jeg er mer opptatt av døden enn det som er vanlig. Min far døde da jeg var bare ni år gammel, så jeg ble tidlig konfrontert med den. Jeg føler at vi moderne mennesker ofte fortrenger døden i for stor grad. Dette preger samfunnskollektivet også – hvordan vi fortrenger dødens realitet, alt mens vi lar oss underholde av vold og død på TV eller i filmer/bøker. Karl Ove Knausgård åpner jo sin romanserie «Min kamp» med nettopp å beskrive dette fenomenet på en gripende måte, sier Moen.

– Er gravskriftene i ferd med å forandre seg?

– Fremdeles finner vi ofte de tradisjonelle gravskriftene, som for eksempel «Hvil i fred» og «På gjensyn». Flertallet ønsker nok stadig «å være på den sikre siden», og da velger de gjerne noe velprøvd og tradisjonelt.

Men Moen ser også nyskapning:

– På gravsteinen til en soldat i Frelsesarmeen står det eksempelvis «Forfremmet til herligheten»! Soldaten har gått gradene i det dennesidige, og nå er han kvalifisert til det siste og høyeste stillingsopprykk, forteller Moen med et smil.

– Lar vår tid seg nå avlese i gravskriftene?

– Ja, mange i dag ønsker et mer individuelt uttrykk på gravsteinen, både i inskripsjon og bruk av symboler. Man ønsker å fange inn noe personlig.

«Fotball er gøy»

– Langt de fleste gravskriftene er det pårørende som har valgt, og det er jo dem som kommer til graven for å minnes sine kjære. Et eksempel kan være gravskriften «Fotball er gøy». Eller en jente som sikkert var glad i hester; hennes pårørende har latt et hestehode pryde gravsteinen, forteller Moen.

Moen påpeker også at språket er i forandring.

– Jeg observerer at noen nå bruker dialekt, som gir en spesiell nærhet og intimitet. På flere gravsteiner står det for eksempel «Glad i dæ». Generelt kan du si at det er en trend å karakterisere avdøde og individualisere inskripsjonen, sier Moen.

– Uttrykk fra andre kilder enn Bibelen eller salmeboken er også vanligere; det samme ser vi jo i dødsannonser. En innskrift har for eksempel et Pink Floyd-sitat: Shine on you crazy diamond, som er fra platen «Wish You Were Here» fra 1975.  Og på en ung manns gravstein har familien blant fått risset inn «Rock on, Petter», forteller Bjørn M. Moen.

– Er du religiøs?

– Det har vært et poeng for meg i boken ikke å flagge mitt eget syn på om det finnes et liv etter døden eller ei. Men det har jo slått meg under arbeidet med boken at kristendommen har en mye svakere stilling i Norge i dag enn bare for noen få tiår siden. Det viser seg blant annet i et mye større mangfold i gravskrifter/symboler på kirkegårdene, sier Moen.