Hør på Arne Strand, kamerater!

Styrer mot nederlag

Bondeopprør og storstreik i offentlig sektor er en forferdelig dårlig start på den lange valgkampen.

Av Arne Strand, Dagsavisen 26.05.12

De rødgrønne kom til makten på en allianse mellom by og land, mellom fagforeninger og landbrukets organisasjoner, mellom sosialister, Senterparti-folk og sosialdemokrater. Alliansen ble entusiastisk støttet av miljøvernere og andre idealistiske organisasjoner, og ungdommen ikke minst. Forutsetningen for at de rødgrønne skal vinne stortingsvalget for tredje gang på rad er at denne alliansen holder.

Regjeringen har nå lagt seg ut med kjernetroppene i denne alliansen. Ansatte i offentlig sektor og bøndene utgjør nærmere halvparten av velgerne til SV og Sp og hver tredje Ap-velger. Bondeopprør og storstreik i offentlig sektor på samme tid, er mer enn det alliansen kan fordøye. Dette er oppskriften på hvordan man taper et stortingsvalg.

I Europa feller velgerne regjeringer og statsledere som de var fritt vilt. Velgerne gjør det i voldsom frustrasjon over dramatisk dårlige tider. I Norge, derimot, kan finansministeren presentere for Stortinget et revidert nasjonalbudsjett som tegner et rosenrødt bilde av landets økonomi og utsiktene framover. Statskassa renner over av penger og finansministeren slipper å tøye handlingsregelen for bruken av oljepenger for å få budsjettet i balanse. Tvert imot så bruker Sigbjørn Johnsen mindre enn det han har lov til ifølge denne regelen.

Det er ingen ansvarlig bondelags- eller fagforeningsleder som ikke forstår at det er nødvendig med en viss moderasjon når det er økonomisk turbulente tider i andre land. Men det er forskjell på moderasjon og det å være gjerrig. Det å sørge for at bøndene har en anstendig inntektsutvikling og at de offentlig ansatte får en lønnsøkning som er på linje med det arbeidstakerne i privat sektor får, burde være en selvfølge for en rødgrønn regjering. Hvis ikke regjeringen forstår det, må den finne seg i at velgerne skifter den ut ved første anledning, som er stortingsvalget neste år.

Lønnsøkninger må nødvendigvis komme i gode tider og ikke i sparetider. Det regjeringen må passe på er at kjøpekraften ikke blir så sterk at priser og renter øker så kraftig at økonomien kommer ut av balanse slik at det blir arbeidsledighet. For tida er det ingen fare for det. Prisene stiger langt mindre enn det Norges Bank har som mål for prisstigningen. Renta er fortsatt på et svært lavt nivå. Når inntektene svikter i deler av eksportindustrien, er det viktig at det er nok kjøpekraft i innenriksøkonomien til å holde de økonomiske hjulene i gang. Skulle kjøpekraften øke så mye at det blir for stort etterspørselspress i økonomien, kan regjeringen trekke inn kjøpekraft ved å øke skattene og avgiftene.

Det er ikke lett å forstå at et regjeringsapparat som er fylt opp med økonomer og tidligere finansministre, har så liten forståelse for hvordan samfunnsmaskineriet fungerer. Eller er problemet at det er for mange økonomer i regjeringskontorene? Finansdepartementets hovedoppgave er å holde igjen på statens utgifter. Og når Statsministerens kontor fungerer som Finansdepartementets forlengede arm, er det ikke enkelt for landbruksminister Brekk og administrasjonsminister Aasrud å nå fram. Den politiske krisen som regjeringen har havnet i, er derfor ikke de to fagstatsrådenes ansvar alene. Hele regjeringen står ansvarlig. Statsminister Jens Stoltenberg ikke minst.

Den politiske kostnaden av streiken og bondeopprøret kan bli svært stor for regjeringen. Streiken kan bli startskudd for velgerflukt fra de to partiene. Det er lenge igjen til valget. Velgerne har lett for å glemme. Spørsmålet er om de glemmer dette så lett.

Samholdet i regjeringen har gått på en ny smell. Forholdet mellom Ap og Sp har surnet. Vi som går i Stortinget til daglig kan ikke unngå å merke at tonen mellom de to partienes representanter er mindre hjertelig enn før.

I Ap er irritasjonen stor over det man mener er illojalitet fra Sp. Det er Sp som har landbruksministeren og som derfor har hovedansvaret for jordbruksoppgjøret. Likevel var det ikke til Landbruksdepartementet bondetoget marsjerte, men til Statsministerens kontor. På plakatene bøndene bar var det bilde av Jens Stoltenberg og ikke Lars Peder Brekk. Demonstrantene påstå at det var Jens og ikke Lars Peder som hadde lagt det STORE egget.

Da statsministeren for en stund siden holdt sin peptalk i Samfunnssalen til de rødgrønne troppene, understreket han viktigheten av samhold og god tone mellom regjeringspartiene. Et lag må spille sammen. Spillerne kan ikke gå solo hver for seg. Historisk har det vist seg at en koalisjonsregjering med solospillere, ender som sprikende staur. Begivenhetene denne uka har skapt sprik og ikke samhold. Dårligere avslutning på stortingssesjonen og start på den lange valgkampen er det knapt mulig å få. De rødgrønne må ta samling i bånn. Det går ikke an å drive på denne måten.

Et eksempel på hykleri, kamerater.

Hykleri

Av Nils August Andresen, Minerva 08.03.12

I mange tiår har alkoholikere kunnet sitte på Stortinget, beskyttet av både partiene og pressen. En tilsynelatende velfungerende representant som innrømmer å ha brukt narkotika, skyves rett ut. Er det rimelig?

Lovbrudd begått av en stortingsrepresentant er selvsagt ikke trivielt. Men når Høyres ledelse har vært knallhard på Henning Warloe ikke bør søke renominasjon etter å ha innrømmet bruk av et narkotisk stoff, er det ikke forekomsten av et lovbrudd i seg selv som er hovedpoenget: Det er at lovbruddet er knyttet til narkotika.

BT   og  VG   bringer idag flere opplysninger i saken. Det viktigste av det som der kommer frem, er at det spekuleres i at Warloe kan brukt amfetamin flere ganger og over noe tid. Det kan imidlertid ikke karakteriseres som helt overraskende. Men det kan fortsatt være mye vi ikke vet om denne saken. Derimot er det mulig å si noe om den offentlige samtalen rundt det som hittil har vært kjent. Og i den offentlige samtalen er det selve det faktum at et narkotisk stoff er blitt brukt, som er sakens kjerne.

Narkotika har nemlig en helt unik plass i den offentlige debatts moralske univers. For — med forbehold om at det ikke er ting i saken som ikke er offentlig kjent: Oppfordringer til ikke å ta renominasjon er sjelden kost i norsk politikk. Høyres tidligere statsminister Jan P. Syse ble da han var statsminister etterforsket for brudd på aksjeloven, uten at han måtte forlate posten av den grunn. Året etter fikk han førerkortet beslaglagt i tre måneder. Ingen var inne på tanken om at han ikke skulle kunne stille til gjenvalg. Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Per Sandberg ble i 1997 dømt for vold. Senere samme år ble han valgt inn på Stortinget. I 2006 ble også han tatt for råkjøring. Ingen var inne på tanken om at han ikke skulle kunne stille til gjenvalg. Partifelle Bård Hoksrud er blitt dømt for brudd på sexkjøpsloven. Heller ikke her har det for alvor vært diskutert om han skulle kunne stille til gjenvalg. Audun Lysbakken går direkte fra sine regelbrudd til ledervalg.

Omtrent en tredjedel av yngre voksne har  ifølge SIRUS   røyket cannabis minst én gang. Det er statistisk svært usannsynlig at ikke en del av disse sitter på Stortinget i dag. I Oslo er andelen nærmere halvparten. Rundt ti prosent har prøvd amfetamin. Både  Jens Stoltenberg   og  Barack Obama   er antagelig glade for at de ikke befinner seg under Erna Solbergs jernregime. Men et slikt jernregime, som opprettholdes av hele den norske diskursen om rus, gjør også at hykleriet florerer: Ingen stortingsrepresentant kommer til å stå frem. Kostnaden er for høy. De som blir tatt, fremstår som de misbrukende avvikerne, selv om vi vet at de representerer et helt alminnelig og utbredt fenomen.

For med narkotika er det annerledes, og ikke bare i Høyres ledelse. Det behandles som et unikt fenomen i den offentlige diskurs. Omtalen av Warloe-saken da den sprakk, var symptomatisk: Det var lenge snakk bare om ”narkotika”, som om det ikke spilte noen større rolle hvilke stoffer det er snakk om, og hva slags mengder Warloe har inntatt. Narkotika er narkotika, ser ut til å være tanken, enten det er cannabis eller heroin.

Etter hvert kom det frem at det er  snakk om amfetamin . Men få har kanskje fått med seg at de beste forsøkene på å klassifisere rusmidler etter hvor skadelige de er, som to studier av den tidligere britiske regjeringsrådgiver David Nutts arbeider i  The   Lancet , finner at amfetamin er — om enn mer skadelig enn cannabis — mindre skadelig enn alkohol og, avhengig av hva man vektlegger, omtrent like skadelig som tobakk.

For en befolkning hvor så mange, også stortingsrepresentanter, og ikke minst journalister, jevnlig drikker seg beruset — noen sanseløst beruset — er det noe hyklersk i å behandle andre rusmidler på denne måten. Spesielt tydelig blir dette fordi det altså ikke  bare  synes å være det faktum at et lovbrudd har funnet sted, som driver reaksjonen.

De fleste medier har, i likhet med Erna Solberg, ganske konsekvent omtalt det Warloe har innrømmet som ”misbruk” av narkotika. Dette er den semioffisielle måten å omtale all narkotikabruk på i Norge. Selv SIRUS, som ikke akkurat er narkotikaliberalernes høyborg, omtaler  i en rapport   denne bruken av ordet ”misbruk” på en måte som etterlater liten tvil om at forfatterne ikke helt klarer å forstå hensiktsmessigheten av ordet. Også alkohol kan drikkes — og blir drukket — ulovlig, uten at noen ville finne på å kalle det misbruk, før det når et punkt der det skader rusbrukeren eller dennes omgivelser.

Vel —  nå  er Henning Warloe blitt rusmisbruker ut i fra denne siste definisjonen. Rusbruken har rammet både ham, og hans omgivelser — men foreløbig synes det utelukkende å skyldes selve  forbudet, snarere enn rusbruken i seg selv. Poenget her er ikke å bagatellisere skadene ved rusmidler; bare at det i denne saken er lite som tyder på at Warloes amfetaminbruk har gått ut over noe som helst. På  spørsmål fra VG  om hun har hatt mistanke om at Warloe har hatt et ”narkotikaproblem”, svarer Erna Solberg entydig: ”Nei, det er ukjent for meg. Jeg har ikke hatt mistanke om det.”

Hvis din nærmeste sjef, i en så krevende posisjon som vervet som stortingsrepresentant er, ikke legger merke til et rusproblem, er det i hvert fall mindre enn alle de mennesker som har moderate alkoholproblemer som med jevne mellomrom vil gi seg til kjenne i jobbsammenheng. Tenk deg at mediene plutselig avslører at en stortingsrepresentant er en tung alkoholiker. Og tenk deg at representantens partileder og sjef sier at hun aldri hadde hatt noen mistanke. Ingen ville trodd det. Ingen ville for øvrig heller antagelig krevet at vedkommende ikke skulle søke renominasjon, selv om man kanskje ville oppfordret til å søke hjelp. Stortinget har gjennom historien hatt sin andel alkoholikere. Mange av dem har nok fungert langt dårligere i sine verv enn Warloe, om vi skal tro kollegenes vurdering av hans innsats som politiker.

Det er fristende å si: For et hykleri. Og for mange er det også det. Kanskje i noen grad også for Warloe selv —  mediene har de siste dagene   med skadefryd republisert Warloes innlegg til Bergens Tidene fra 1998 mener ”krigen mot narkotika bør føres enda mer uforsonlig enn i dag.” Ja, nå ser han altså konsekvensene av den uforsonligheten. Det er grunn til å tro at Warloe alt for flere år siden privat endret syn i narkotikapolitikken. Men en offentlighet — og et parti — som har vært så lite åpent for alternative stemmer i narkotikapolitikken, kan ha bidratt til at et slik endret syn ikke kom offentligheten for øre.  Warloe har for øvrig også sagt til Høyres ledelse at han ikke mener at han har et rusproblem. Men tenk om en stortingspolitiker faktisk opplevde å ha et rusproblem knyttet til illegale rusmidler. Terskelen for å si i fra og å søke hjelp har neppe blitt noe lavere etter Warloe-saken, hvis det er slik at å innrømme bruk automatisk innebærer at karrieren er over.

For Høyres ledelse dreier imidlertid dette seg neppe om hykleri. For i Høyres toppledelse virker det som man tror man på det man sier. På at ”narkotika” betegner en unikt skadelig gruppe rusmidler. På at forbudslinjen fungerer. På at krigen må intensiveres og på at nulltoleranse er svaret. Da er det ikke hykleri å reagere kraftig. Problemet er bare at alle premissene er gale. Man kunne jo håpe at det faktum at narkotiske stoffer er lett tilgjengelige også for stortingsrepresentanter, at forbudet ikke fungerer så normgivende som man har tenkt seg engang for dem, og at bruken har vært en slik art at partilederen ikke har mistenkt det, kunne mane til refleksjon rundt forbudets generelle nytte og effekt.

Minerva har  tidligere  skrevet  om den store mengden forskning og erfaring som viser at graden av kriminalisering spiller liten, ingen eller negativ rolle som et tiltak for å redusere forbruk av rusmidler — for ikke å snakke om hvilke enorme skader narkotikaforbudet påfører land i den tredje verden — og om hvordan  norske politikere er nærmest immune  mot denne kunnskapen.  Bent Høie  har svart med et innlegg, og har fått svar på tiltale fra  Ole Røgeberg  fra Frischsenteret. Så selv om mange politikere trolig både har prøvd illegale rusmidler selv og privat erkjenner at forbudspolitikken fungerer dårlig — og dermed tvinger seg selv til i stor grad å bedrive hykleri i offentligheten — er det all mulig grunn til å tro at Høyres ledelse ikke er blant dem. Jeg har stor respekt for Solbergs integritet som politiker, men i dette tilfellet hadde det nesten vært bedre om hun faktisk hyklet — da hadde det antagelig vært enklere i neste omgang å åpne en diskusjon om virkningene av dagens narkotikapolitikk.

Hvor går så veien videre fra denne saken? Ut i fra det som idag er kjent fra mediene, kan vi fastslå følgende:

Warloes 31 år gamle bekjente, som ifølge mediene har vært i en vanskelig livssituasjon, vil sannsynligvis bli straffet, kanskje med fengsel.

Warloe selv vil få en straffereaksjon, sannsynligvis bøter, men i verste fall fengsel. En politiker som av kollegaer i mediene beskrives som dyktig, kunnskapsrik og ideologisk orientert, og som ville kunne bringe førstehåndskunnskap om hvordan narkotikapolitikken ikke fungerer, risikerer å få sitt politiske liv ødelagt.

Pris og forbruk av amfetamin vil  ikke  påvirkes av politiets eventuelle opprulling av denne saken, selv om de involverte politifolkene kanskje går ut og tar en drink for å feire nok en suksess i kampen mot narkotika.

Tilhengerne av dagens narkotikapolitikk vil forbli sterke som okser og sta som esler i insisteringen på at forbudet fungerer, at alternativer ikke finnes, og at det aldeles ikke har noen skadelige virkninger.

Hykleri består ofte i ikke å se at det man vil nekte andre, er noe man enten direkte eller i andre former nyter godt av selv. I Det nye testamentet står kampen mot hykleriet sentralt for Jesus. En gang helbreder han en kvinne som har vært syk i 18 år på sabbaten — og ble prompte kritisert for å ha jobbet på sabbaten. ”Hyklere”, svarte Jesus i  Lukas-evangeliet , ”løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke?”

Henning Warloe har innrømmet å ha brutt norsk lov, ved å innta et forbudt stoff. Stortingsrepresentanter bør følge norske lover, hva enten de er enige eller uenige i dem. Warloe har også brutt Stortingets reglement ved å gi en tredjepart fri adgang til stortingsleiligheten. Det er beklagelig. Og kanskje vil flere ting dukke opp. At Warloe trekker fra seg verv mens han er under politietterforskning, er normen i politikken.

Men imorgen kveld begynner sabbaten, i Norge bedre kjent som fredagspils. Og journalister og stortingspolitikere vil nok en gang geleides til båsene rundt Youngstorvet for et drikkegilde.

Du skal faen meg ikke stole på Statoil.

Helge Lund i skogen

Statoil er medlem av klimaskeptisk lobbygruppe

Statoil er medlem av en amerikansk bransjeorganisasjon som driver lobbyvirksomhet mot klimatiltak i USA.

E24, NTB 01.11.11

På hjemmesiden sin skriver organisasjonen API at det er usikkert i hvor stor grad den globale oppvarmingen er menneskeskapt, ifølge Dagens Næringsliv.

I tråd med dette synet har API lenge drevet lobbyvirksomhet for å hindre at det innføres handel med CO2-kvoter i USA. Organisasjonen tar også stilling til en rekke andre betente politiske spørsmål, og de siste fem årene har lobbybudsjettet vært på nesten 200 millioner kroner.

– Man kan godt være med i en organisasjon uten nødvendigvis å være enig i absolutt alle synspunkter som kommer. Vi er med der fordi vi totalt sett mener det gagner Statoil, sier selskapets sjef Helge Lund til Dagens Næringsliv.

Statoil betalte over en halv million kroner i medlemsavgift til API i fjor. 67 prosent av aksjene i Statoil eies av den norske staten.

Forferdelige forhold ved Lundsberg skola

Lundsberg tror de står över lagen

Av Anders Lindberg, Aftonbladet 23.05.12

I oktober förra året gjorde Skolinspektionen en oanmäld inspektion av riksinternatskolan Lundsberg.

Det slutade med stenhård kritik och en polisanmälan.

- I de anmälningar vi har fått finns uppgifter om våld av en art som inte Skolinspektionen utreder. Därför polisanmälde vi, sa Carina Abréu, inspektör på Skolinspektionen, i samband med anmälan.

SVT:s Uppdrag granskning handlar i dag om Lundsberg. Fram träder bilden av en skyddad värld där adelns och överklassens värderingar ska överföras på nya generationer.

Den tidigare rektorn, Stefan Kristoffersen, jämför situation på elevhemmen med "Flugornas herre". Han slog bland annat larm till styrelsen om en elev som tvingats suga på en pojkes penis. Men styrelsen agerade inte. Istället slutade Kristoffersen.

I Uppdrag granskning berättade flera personer som själva utsatts för våld och övergrepp på skolan. Pennalismen är uppenbarligen satt i system genom invigningsritualer, bestraffningar och kamratuppfostran. Sexuella övergrepp från äldre pojkar mot yngre flickor verkar vara en del av kulturen. De yngsta eleverna kallas "tarmar" och förväntas lyda äldre elever i en stenhård hierarki.

Det kanske värsta är att de vuxna på skolan och styrelsen verkar vara fullt införstådda och accepterar det som sker. Samtidigt tystas det ner utåt.

Lundsbergs rektor Staffan Hörnberg anklagade innan programmet sändes Uppdrag granskning för att "medvetet och utstuderat förvränga".

Med samma attityd bemötte han Skolinspektionens kritik. Den var "onyanserad" och att komma på oanmäld inspektion var en "tvivelaktig" metod.

Statliga myndigheten Barn- och elevombudet har tagit upp ett fall med en elev som blivit allvarligt kränkt och misshandlad på Lundsberg. Utredningen resulterade i att skolan krävs på 178 400 kronor i skadestånd till eleven. Skolan vill inte betala, bland annat med hänvisning till att eleven ljuger. Detta verkar vara genomgående i skolans hantering av kränkningar, de skyller på offren.

Lundsberg tror sig uppenbarligen stå över lagen och vara förmer. De behöver inte följa de regler som gäller oss andra. Hittills har de fått rätt. Jan Björklund (FP) har profilerat sig på att ta kampen mot mobbning i skolan. 

Om han vill vara trovärdig i framtiden finns bara en sak att göra.

Vilken annan skola som helst hade fått stänga nu.

Her lukter det muffens, kamerater!

Datteren tok livet sitt på psykiatrisk klinikk – foreldrene får erstatning

Kvinnen var mellom 1997 og 2003 tvangsinnlagt på psykiatrsisk klinikk ved Stavanger universitetssjukehus (bildet) flere ganger.

Foto: Gunnar Morsund/NRK

Datteren på 24 tok sitt eget liv mens hun var innlagt på psykiatrisk klinikk ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). Feilbehandling gjør at Stavanger tingrett nå har bestemt at foreldrene skal få erstatning.

Av Mari Rollag Evensen, nrk.no 07.05.12

I april 2003 lyktes hun i å ta sitt eget liv, etter et forsøk som skjedde bare tre dager etter et annet.

Stavanger tingrett legger til grunn uttalelser fra to sakkyndige, oppnevnt av både Helsetilsynet og Norsk Pasientskadeerstatning, som begge konkluderer med at kvinnen ble feilbehandlet.

At kvinnen, mens hun var syk, påsto at faren forgrepet seg seksuelt mot henne, er sentralt i saken.

«Jeg mener at man valgte en feil behandlingstilnærming. Pasientens symptomer indikerte at hun hadde liten evne til å mestre sterke følelser og konfrontasjoner. (...) Man skulle ha brukt mer tid på å bygge opp trygghet og stabilitet og mobilisere ressurser hos pasienten.»

Spesialist i psykiatri Bjørn Hansen

Norsk Pasientskadeerstatning må nå betale 123.000 kroner i saksomkostninger til foreldrene. De har også krav på erstatning for at feilbehandlingen av datteren påførte dem sykmeldinger og inntektstap, ifølge dommen.

Prøvde å ta livet sitt flere ganger

Hun ble syk allerede som tenåring, og ble for første gang tvangsinnlagt etter et selvmordsforsøk i 1997. I årene som fulgte var hun ifølge dommen fra Stavanger tingrett svært syk, med flere selvmordsforsøk og innleggelser.

«Det er gode haldepunkt for at pasientar med denne lidinga ikkje bør vere tvangsinnlagde, ikkje bør vere lenge innlagde, og at det bør brukast tvangsmiddel i liten grad. Det motsette har vore gjort i utrekt grad for pasienten, og behandlinga kan slik ha bidrege til å forsterke symptoma.»

Overlege Øyvind Watne

– Hun ble behandlet ut fra en uverifisert teori om at hun var utsatt for seksuelle overgrep fra blant andre faren. Retten legger til grunn at hun ikke hadde noen symptomer som gir sikre holdepunkter for dette, og at det ikke var andre holdepunkter enn det hun selv skal ha sagt,skriver retten i dommen.

– Veldig trist og spesiell sak

Norsk Pasientskadeerstatning kommer til å anke dommen.

– Dette er en veldig trist og spesiell sak, men dommen kan få så store økonomiske konsekvenser at det er helt umulig å la den bli stående, sier Pasientskadenemndas advokat, Roger Edvard Rosvoll, til avisen.

Foreldrenes advokat, Christian Thrane Asserson, mener saken er prinsipielt viktig.

– Høyesterett har gjennom flere tidligere avgjørelser gitt erstatning til andre enn de som er spesielt nevnt i loven, nemlig de skadelidte eller de som den skadelidte forsørger. Flere ganger har såkalte tredjemenn, altså personer som står skadelidte svært nær, blitt tilkjent erstatning. Denne avgjørelsen går et steg videre ved å gi pårørende pasientrettigheter, sier Asserson til samme avis.

Apropos Rotmo

Rotmøl

Rotmo sjokkerer med denne sangen

– Hatefullt, sier leder i Antirasistisk senter om Hans Rotmos innvandrersang.

Av Morten Smedsrud, adressa.no 10.05.12

Han hisset på seg kristenfolket med «Vårres Jul» for over 30 år siden. I 2010 så «Vårres jul 2» kritisk på islam. To år senere tar Hans Rotmo tak i innvandring.

Men denne gangen har han gått for langt, mener leder Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk senter.

- Hele teksten bygger på fordommer mot innvandrere og muslimer i Norge. Den er til tider hatefull, men mest av alt er det snakk om ekstremt dårlig smak.

Partapuoli syns sangen mangler rot i virkeligheten.

- Teksten er en salig blanding av fremmedfrykt på avveie og feilaktige antagelser om muslimsk revolusjon.

Synger om kjønnslemlestelse

Sangen «Vi fra andre» er første singel fra plata «Norge – sixpack vol. 1» som Rotmo gir ut under navnet Trossetrua band. Sangen er en pastisj over Henrik Wergelands «Vi ere en Nation vi med» fra 1841. På gebrokkent norsk synger Rotmo: «Hvor er vel himmelen mer blå, og livet mer rolig. Til Nav-kontoret kan vi gå, og støtten er utrolig.»

Rotmo er ikke overrasket over at sangen skaper reaksjoner.

–Folk er ulike og blir støtt av så mye forskjellig, sier Rotmo.

–Hva tenker du om at lederen for Antirasistisk Senter kaller sangen hatefull?

–Hvis hun opplever den som det, er den det for henne. Jeg syns sangen er morsom og har ikke tenkt så mye mer over det, sier Rotmo som syns det er bra at noe han har skrevet kan føre til debatt.

–Det er fantastisk at en sang får så mye oppmerksomhet. Ikke alle kan skrive bare tullesanger om forelskelse.

- En varm potet

Rotmo forteller at norsk innvandringspolitikk er hovedårsak til at han skrev sangen.

–Innvandringen i dag har positive og negative sider. Befolkningen er veldig bevisst på at det er mye bra og mye dårlig.

«Vi fra andre» tar blant annet opp kjønnslemlestelse.

–Dette er en virkelig varm potet. Her har Helsedepartementet og Helserådet skilt lag. Det offentlige Norge vet ikke hvordan de skal forholde seg til det.

Rotmo ønsker likevel ikke å være en del av debatten.

–Jeg gir ut sanger og det er det. Andre får debattere.

- Mislykket

Rotmo skriver også at «Det konservative norske folk vil komme til å slite med innvandrerne mange år framover. Både damelangrenn og V-stil i hopp var i sin tid uønsket. Hvite sokker er fremdeles kjipt. Svenskehandel er harry.»

Partapuoli i Antirasistisk senter tar høyde for at Rotmo er satirisk. Hun mener uansett prosjektet er mislykket.

- Harselas over innvandring og kritikk av islams rolle i samfunnet er selvfølgelig helt i orden, men her synes jeg Rotmo bommer. Selv harselas bør ha en viss forankring i virkeligheten.

Rotmo tar innvendingene fra Partapuoli med stor ro.

–Dette er typiske reaksjoner når noen gir ut noe som er litt utenom det vanlige.

–Er dette ren satire fra din side?

–Jeg hadde ikke noe spesielt i tankene da jeg skrev den. Folk får laste den ned og bedømme selv, sier Rotmo.