Vi er alle asylsøkere
Appell holdt foran Stortinget ved demonstrasjon for en mer human asylpolitikk
12. september 2009
Det du gjør mot de minste blandt oss, gjør du mot meg - sier Jesus og Muhammed og alle Guder som vil en god verden.
Hvem er de minste blant oss i Norge i dag? Det er asylsøkerne. De har mistet alt, unntatt Håpet. Håpet kommer det hit med. Hvordan møter vi dem? Ikke som mennesker, men som fremmedlegemer.
Det norske hus åpner ikke døren med ordene: Velkommen, dere har sultet og tørstet lenge etter trygghet og rettferdighet - kom inn. Asylsøkerne kommer til et kaldt land. Et av Norges største asylmottak ligger i Vadsø hvor isvindene fra Barentshavet og det arktiske mørket sender et signal ut i verden om at: Her er ondt å være. Fremskrittspartiet byr på varmere land. Rasistene i FrP vil flytte asylmottakene til de fattigste landene i Afrika, så vi kan ha vår hvite hud og hvite gud og sorte olje i fred. Men FrP er ikke alene om å gjøre asylsøkerne til fiender. VG, TV2, politikere i Høyre og Arbeiderpartiet stempler snylter, forbryter, mulig terrorist i pannen på asylsøkerne. Slik fører de frykt og frost inn i Den norske folkesjelen. Hvorfor er det farlig? Fordi det du gjør mot de minste blant oss gjør du mot meg. Det vi gjør mot asylsøkerne gjør vi mot oss selv.
Når vi behandler asylsøkerne umenneskelig, blir vi selv umennesker. Vi ødelegger vår egen humanitet. Vi har både gener og guder som påbyr mennesket å gjøre Det gode, å hjelpe hverandre i nød, å skape og dele verdighet. Dette fond av å ville hverandre vel er den mest verdifulle kapital et land kan ha. I Norge har den humanistiske kapitalen vært stor. Det er den vi har bygget Velferdsstaten med. Nå går denne kapitalen ned. Den råe måten vi behandler asylsøkerne på forherder oss. Den kan gjøre oss mer nådeløse, også mot hverandre. Da kan vi alle komme til å leve under en hardere himmel. For vi er alle asylsøkere, hver og en her til stede, er asylsøker gjennom livet.
Asyl betyr fristed og fredsrom. Asyl er et sted uten dom, et sted det fattige eller syke mennesket kan få hjelp. Hver og en av oss vil komme i den situasjon at vi trenger asyl i betydningen en helsetjeneste som tar seg av deg når du er syk, asyl i betydningen en trygd hvis du mister jobben, asyl i betydningen familie og venner som henter deg opp når du er på bånn. Derfor, for å beskytte vår menneskelighet, må vi ha en human asylpolitikk.
Vi må aldri glemme at det vi gjør mot de minste blant oss gjør vi mot oss selv.
Hvem er de minste blant oss i Norge i dag? Det er asylsøkerne. De har mistet alt, unntatt Håpet. Håpet kommer det hit med. Hvordan møter vi dem? Ikke som mennesker, men som fremmedlegemer.
Det norske hus åpner ikke døren med ordene: Velkommen, dere har sultet og tørstet lenge etter trygghet og rettferdighet - kom inn. Asylsøkerne kommer til et kaldt land. Et av Norges største asylmottak ligger i Vadsø hvor isvindene fra Barentshavet og det arktiske mørket sender et signal ut i verden om at: Her er ondt å være. Fremskrittspartiet byr på varmere land. Rasistene i FrP vil flytte asylmottakene til de fattigste landene i Afrika, så vi kan ha vår hvite hud og hvite gud og sorte olje i fred. Men FrP er ikke alene om å gjøre asylsøkerne til fiender. VG, TV2, politikere i Høyre og Arbeiderpartiet stempler snylter, forbryter, mulig terrorist i pannen på asylsøkerne. Slik fører de frykt og frost inn i Den norske folkesjelen. Hvorfor er det farlig? Fordi det du gjør mot de minste blant oss gjør du mot meg. Det vi gjør mot asylsøkerne gjør vi mot oss selv.
Når vi behandler asylsøkerne umenneskelig, blir vi selv umennesker. Vi ødelegger vår egen humanitet. Vi har både gener og guder som påbyr mennesket å gjøre Det gode, å hjelpe hverandre i nød, å skape og dele verdighet. Dette fond av å ville hverandre vel er den mest verdifulle kapital et land kan ha. I Norge har den humanistiske kapitalen vært stor. Det er den vi har bygget Velferdsstaten med. Nå går denne kapitalen ned. Den råe måten vi behandler asylsøkerne på forherder oss. Den kan gjøre oss mer nådeløse, også mot hverandre. Da kan vi alle komme til å leve under en hardere himmel. For vi er alle asylsøkere, hver og en her til stede, er asylsøker gjennom livet.
Asyl betyr fristed og fredsrom. Asyl er et sted uten dom, et sted det fattige eller syke mennesket kan få hjelp. Hver og en av oss vil komme i den situasjon at vi trenger asyl i betydningen en helsetjeneste som tar seg av deg når du er syk, asyl i betydningen en trygd hvis du mister jobben, asyl i betydningen familie og venner som henter deg opp når du er på bånn. Derfor, for å beskytte vår menneskelighet, må vi ha en human asylpolitikk.
Vi må aldri glemme at det vi gjør mot de minste blant oss gjør vi mot oss selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar