tirsdag 30. oktober 2018

Ivar Espås Vangen om Trident Juncture

Tyske og italienske styrker under Trident Juncture 15. Foto: Allied Joint Forces Brunssum
Ivar EspÃ¥s Vangen  Ivar Espås Vangen. Radikal portal 29. oktober 2018

Det spørres ofte hvem Trident Juncture er retta mot. Både norsk fredsbevegelse og Russland har vært klare på at målet er vårt naboland i øst.
Sjølsagt er den det. Hvem ellers skulle den vært retta mot? Russerne har helt rett når de betegner krigsøvelsen som «antirussisk», uansett hva NATOs PR-avdeling forsikrer oss om.
Vi kan likevel spørre oss om hvor reell russernes frykt egentlig er. Avtalen har som kjent vært varsla for lenge sia, og russerne er invitert med til å observere.
Så langt, greit. Hadde Trident Juncture funnet sted under ordinære omstendigheter, hadde kanskje situasjonen vært mer uproblematisk. Men slik er det ikke. Det er nemlig mye som gjør at tida vi lever i, ikke er «normal».
  • 600 US Marines er nå permanent utstasjonert i Trøndelag. Like mange skal utstasjoneres i Troms. Flyplassene på Andøya og i Rygge skal nå trolig i praksis overtas av US Air Force. Den norske basepolitikken det tidligere var brei enighet om, er altså stein dau.
  • Russland og NATO har brutt de fleste relevante diplomatiske kanaler. De snakker knapt sammen lenger. Dette gjør det vanskeligere å roe ned en krisesituasjon.
  • NATO, og spesielt USA, driver en massiv militær opprusting. Russland kuttet på sin side sine militærbudsjett med 20 % i fjor. USA har også utplassert missilbatterier i Øst-Europa. Styrkeforholda er altså svært skeive i NATOs favør. Dette leder lett til dumdristighet og sjansespill.
  • USA og Russland står på motsatt side i to kriger – i Syria og i Ukraina. Det krever ikke mye fantasi for å tenke ut tilfeller hvor uhell her kan eskalere situasjonen.
  • NATO har stasjonert enorme militære styrker i Øst-Europa og Baltikum – Russlands viktigste grenseområder. Reaksjonstiden man har om man tror en krig er underveis, er derfor svært kort. Da er det vanskelig for kloke politikere og sivilsamfunn å besinne krigshisserne.
  • Tidligere nøytrale land som Sverige og Finland blir mer og mer integrert i USAs strategi for å ringe inn Russland. Derfor deltar de nå også i NATOs krigsøvelse.
  • Både NATO og Russland har operative førsteslagsdoktriner i sin atomvåpenstrategi. Det betyr at begge har erklært at de kan være den første til å bruke atomvåpen i krig.
Trident Juncture skjer ikke i noe vakuum. Dropp flosklene om at det bare handler om at vi skal være i stand til å «forsvare oss».
Forsvare oss mot hva, forresten? Med hva? Skal vi trene på å vinne tredje verdenskrig? Med atomvåpen? Uten? Hvordan? Det er mange uoppklarte spørsmål som bør avklares.
Forestillinga om et en tredje verdenskrig kan vinnes, er ikke bare fullkomment latterlig; den er også svært farlig. Albert Einstein sa det slik:
«jeg vet ikke med hvilke våpen tredje verdenskrig vil utkjempes – men det jeg vet med sikkerhet, er at den fjerde vil bli utkjempet med kjepper og stein».
Tenk på det, dere som synes det er så flott med NATOs krigsmaskineri utenfor vinduet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar