Klar tale fra Tom-Rune Klemetsen

Offentlig og privat

Privatiseringen har en pris

Hva skjer om vi bare fortsetter å gi bedrifter ansvar for fellesskapet?

Av Tom-Rune Klemetsen Leder NTL Forsvaret, Dagbladet 31. mai 2017

Høyre og FrP-regjeringen vil selge ut skog, fisk, vannkraft, og viktig norsk industri. I Forsvaret er deler av logistikken privatisert. Hos NAV skal jobbsøkere rutes videre til bemanningsbyråer, skrev Klassekampen 11. mai.

La det være sagt: Ingenting galt med næringslivet. Vi trenger et visst samspill mellom offentlig og privat, men hva er konsekvensene av privatisering som ideologi?

Den nordiske modellen er hyllet verden rundt og bygger på særlig to grunnpilarer: Høy likhetsgrad og skattefinansiert velferd. Privatisering bidrar til å undergrave begge. Penger og makt flyttes lenger unna fellesskapet. Tilbake får vi mer ulikheter og mindre fellesskap.

Velferdsaktører gjør en viktig jobb og er oftest seriøse, men er kun der de kan tjene penger. Sånn tøyes forskjellene på hva slags tjenester som tilbys hvor. Ikke sjelden settes pensjoner i spill. I Fagforbundet har helsearbeidere, barnehageansatte og renholdere mistet AFP når arbeidsplassen har blitt privatisert. Det svekker den ene av pilarene i vår modell. Yrker med overvekt av kvinner rammes. Lavtlønte taper, mens rike eiere blir rikere.

Hver gang en ny tjeneste privatiseres, så starter en ny pengestrøm ut av felleskassa og inn i et bedriftsregnskap. I boka Velferdsprofitørene (2015) følger forfatteren Linn Herning pengene. De sluses gjennom et innfløkt nettverk av selskaper. Alt med ett formål: Å unndra skatt og få økt profitt. Noen ganger havner også pengene i skatteparadiser. Da svekkes pilar nummer to. Fellesskapet tappes.

Privatisering pulveriserer også ansvar. Nylig så vi at utenlandske IT-arbeidere hadde tilgang til norske pasientjournaler og nødnettet vårt.

I Forsvaret har vektere måtte fotfølge innleide renholdere fordi de fast ansatte er privatisert bort. Privatisering gir også mer byråkrati for anbud og kontrakthåndtering.

Norge er som sterkest når fellesskapets ressurser brukes på oss alle og er under demokratisk kontroll. Samtidig må samfunnet ha mest mulig bærekraft. Da bør svaret være mer omstilling og effektivisering, ikke privatisering. Der lojaliteten ligger i fellesskapet og ikke i aksjeselskapet.

Privatiseringen av velferdsstaten representerer den viktigste ideologiske endringen i Norge i nyere tid.

Vi bør alle spørre oss til hvilken pris og hva det gjør med vår modell.