Fusing popular culture with skills reminiscent of the old masters, American painter Mark Ryden (born January 20. 1963 in Medford, Oregon) creates artworks that blur the lines between high and low. His work first garnered attention in the 1990s when his new genre of painting, lowbrow or ‘pop’ surrealism, gained currency. His subject matter has many sources for inspiration and melds ritualized spectacle with consumer objects, creating tableaus loaded with cultural connotation both historical and contemporary.
tirsdag 27. desember 2016
Ja, verden er virkelig mangfoldig, kamerater.
Fusing popular culture with skills reminiscent of the old masters, American painter Mark Ryden (born January 20. 1963 in Medford, Oregon) creates artworks that blur the lines between high and low. His work first garnered attention in the 1990s when his new genre of painting, lowbrow or ‘pop’ surrealism, gained currency. His subject matter has many sources for inspiration and melds ritualized spectacle with consumer objects, creating tableaus loaded with cultural connotation both historical and contemporary.
mandag 26. desember 2016
lørdag 24. desember 2016
God jul!
"Merkelig forresten hvordan menneskene er opptatt av hverandre i den 52. uka i desember? Hvorfor ikke året rundt?
- Blir for dyrt vel, hostet Ludvig inni cigarrøken."
Kjell Aukrust
fredag 16. desember 2016
Klar tale fra Bjørgulv Braanen
Dagens leder
Åpen debatt
Av Bjørgulv Braanen, Klassekampen 16.. desember 2016
Bjørgulv Braanen
Født: 14. november 1956 (alder 60), Fredrikstad
Bjørgulv Braanen er redaktør for dagsavisen Klassekampen. Braanen er utdannet som faglært sveiser etter å ha gått i lære ved Nylands verksted, og har også grunnfag i historie.
Trond Andresen
Født: 30. april 1947 (alder 69), Oslo
Trond Andresen er en norsk samfunnsdebattant, politiker og amanuensis i kybernetikk ved NTNU. Han er utdannet siv. ing. ved NTH i 1973, og har vært ansatt der siden 1982. Han var med å grunnlegge Rød Valgallianse i 1973.
Åpen debatt
Av Bjørgulv Braanen, Klassekampen 16.. desember 2016
• Aftenposten hadde i går en sak om at amanuensis Trond Andresen, kjent som en hard og iherdig kritiker av Klassekampen gjennom en årrekke, ikke lenger skal inngå i en turnus av skribenter på avisas lederside. Den direkte foranledningen var at han hadde gitt uttrykk for at hvis han hadde vært fransk, ville han ha stemt på høyreradikale Nasjonal fronts Marine Le Pen i den avsluttende runden av det kommende presidentvalget. Det er en kjent sak at dette standpunktet ikke kommer ut av det blå. Andresen tilhører et miljø som lenge har angrepet antirasismen og der flere har nærmet seg høyrepopulistiske posisjoner. Det er en grei sak, men å støtte Le Pen gjenspeiler på ingen måte Klassekampens holdninger, selv i sin aller breieste forstand.
• Klassekampen har i mange år vært svært romslig med å slippe til folk med ulike syn i spaltene, både i intervjuer, innlegg og kommentarer. Det er nok av eksempler på ensrettede miljøer som i liten grad lar folk med andre meninger komme til orde. Skal en demokratisk offentlighet fungere, må alle kunne snakke fritt. Standpunkter skal brynes gjennom saklig diskusjon. Det er bare de som ikke har tro på egne argumenter som velger utfrysing i stedet for debatt. Derfor vil vi fortsatt ha en åpen dør for alle typer synspunkter i våre spalter, også når de står langt fra våre egne.
• Samtidig er det viktig at aviser representerer noe, at de har standpunkter, holdninger og verdier. Ikke fordi alle liker dem, men fordi et demokrati er avhengig av at mediene har ulike ståsteder. Hvis ikke avisene står opp for det de tror på, vil de ikke lenger oppfylle sin samfunnsmessige rolle. Det skal bety noe hva som skrives på lederplass og i redaksjonelle kommentarer, hvis ikke vil avisene forfalle til betydningsløshet, der ingenting er viktig og ingenting står på spill. Derfor kan de heller ikke romme alle meninger nettopp her. Klassekampen har noen klare standpunkter og verdier. Solidaritet og antirasisme er blant dem, og vi insisterer på at det er mulig å kombinere et tydelig ståsted på lederplass og i redaksjonelle kommentarer med et mangfold av meninger og åpen og fri debatt i avisa som helhet.Bjørgulv Braanen
Født: 14. november 1956 (alder 60), Fredrikstad
Bjørgulv Braanen er redaktør for dagsavisen Klassekampen. Braanen er utdannet som faglært sveiser etter å ha gått i lære ved Nylands verksted, og har også grunnfag i historie.
Trond Andresen
Født: 30. april 1947 (alder 69), Oslo
Trond Andresen er en norsk samfunnsdebattant, politiker og amanuensis i kybernetikk ved NTNU. Han er utdannet siv. ing. ved NTH i 1973, og har vært ansatt der siden 1982. Han var med å grunnlegge Rød Valgallianse i 1973.
tirsdag 13. desember 2016
Verden er mangfoldig, kamerater!
Penger kan kjøpe en bra hund, men ikke dens stolthet, sa brura.
Steinbra!
Først mat, så moral, sa brura.
Husker du 70-tallet?
Hva faen?
søndag 11. desember 2016
Narkotika i Det tredje riket!
PÅ SITT VERSTE: Dette bildet er tatt av Adolf Hitler i Berlin i 1944. Rusavhengigheten skal ha vært på det verste det i Hitlers siste leveår, og legen hans skal ha slitt med å finne blodårer igjen på diktatorens kropp. Foto: Keystone Pictures USA/ZUMAPRESS.com/NTB scanpix
Hitlers hemmelige junkie-liv: - Han hadde ikke mirakelvåpen. Han hadde mirakeldop
Adolf Hitler holdt seg selv og Det tredje riket i gang på dop.
Av Trym Mogen, Dagbladet 11. desember 2016
(Dagbladet): Det tredje riket var høye på dop. Det samme var Adolf Hitler.
Andre verdenskrig og nazistenes regjeringstid er en av de mest utforskede og omtalte epokene i verdenshistorien. Én del av av historien er imidlertid mindre omtalt enn andre.
Nemlig at både Hitler og mange i de tyske militærstyrkene var dopet på kraftige stoffer.
Diktatoren Adolf Hitler selv var trolig verst av dem alle, og misbruker av en rekke stoffer. Misbruket hans var på topp under store deler av andre verdenskrig.
Det kunne forfatteren Norman Ohler avsløre i boka «Der Totale Raush» fra i fjor. På engelsk har boka fått tittelen «Blitzed: Drugs in Nazi Germany», og den tyske forfatterens unike historie om diktatorens og soldatenes bruk og misbruk er en historie verden ikke får nok av.
Boka har toppet listene i Storbritannia og Tyskland, og slippes i disse dager i USA. Den forteller historien om en nasjon i krig som fant mot og krigslyst i kjemiske stoffer.
«Hitler speed»
Deler av Hitlers misbruk kan trolig forklares med hans personlige lege Theodor Morell. I boka «War Hitler Krank?» («Var Hitler syk?»), skriver historikerne Henrik Ebrle og Hans Joachim Neumann at Morell at Hitler i løpet av sin regjeringstid fra 1933 til 1945 tok hele 82 forskjellige medikamenter.
Legen skal ha skrevet ut resept på stoffer som kokain, adrenalin, koffein, morfin, testosteron, metamfetamin og heroin. Den morfinavhengige sjefen for nazistenes luftforsvar, Hermann Göring, skal ha kalt Morell for «rikets sprøyteherre».
Et av de viktigste stoffene Hitler skal ha fått, var imidlertid det metamfetamin-liknende stoffet Pervitin. I dag brukes stoffet som ingrediens i metamfetamin, i enkelte kretser kjent som «Hitler Speed».
Mirakeldop
Det er også bildet som tegnes av Hitler i boka «Der Totale Raush». Der skriver forfatteren at Hitler i årevis fikk injisert stoffer som Eukodal, en type smertestillende som er langt sterkere enn morfin. Med i denne cocktailen skal det også ha vært høykonsentrert kokain.
I et intervju med New York Times kaller forfatteren denne blandingen for en «speedball».
- Det er mange historier om at partilederne kom til Hitler for å klage på at byene deres var bombet i stykker.
- Hitler svarte bare: «Vi skal vinne, disse tapene gjør oss sterkere». Lederne ville da si: «Han vet noe ikke vi vet. Han har sikkert et mirakelvåpen». Han hadde ikke mirakelvåpen. Han hadde mirakeldop, for å få alle til å tro han hadde mirakelvåpen, sier forfatteren i intervjuet.
Ifølge legen Morells notater fikk Hitler hele 800 injeksjoner med stoffet Eukodal i en periode over 1349 dager.
- Abstinenser
Etter hvert som krigen trakk ut, skal misbruket til Hitler bare ha blitt verre. I 1943 skal han ha gått på en svært fargerik cocktail med store mengder smertestillende.
I 1944 slet legen Morell med å finne blodårer hos Hitler som han kunne sette sprøyter i. Like etterpå begynte de allierte å bombe fabrikkene som produserte narkotikaen, og Morell skal ha hatt problemer med å få tak i stoff.
- Historikere har forsøkte å forklare Hitlers rykninger, som begynte i 1945, med at han hadde Parkinsons. Jeg vil ikke avskrive det, men det finnes ikke noe bevis for det. Jeg tror han led av abstinenser, sier forfatteren.
«Arisk dop»
Før Hitler kom til makta i 1933 ble han portrettert som en helt rein sjel, som verken drakk alkohol eller spiste kjøtt. Samtidig var Tyskland en av de fremste produsentene av morfin og kokain. Da Hitler kom til makta i 1933 ble «giftige stoffer» forbudt.
Dette inkluderte kokain, opium og morfin. Stoffene ble stemplet som «jødiske», og nazistene satte i gang kjemikere med å utvikle et stoff til den ariske rasen.
Det ble stoffet Pervitin.
I Ohlers bok kom det fram at tyske soldatene var høye på stoffet, blant annet under invasjonen av Polen i 1939 og Frankrike i 1940.
De brukte det narkotiske stoffet for «å holde seg våkne og for å føle seg opprømt og uovervinnelig».
- Som kaffe
Stoffet var i pilleform og var designet for å lindre stress og trøtthet.
- Men i starten visste derimot ikke soldatene at dette var narkotika. Soldatene trodde det var som å drikke kaffe, skriver Ohler i boka.
Ohler baserer påstandene på dokumenter fra militære arkiver i Tyskland og USA.
- At «blitzkrieg» var drevet av narkotika, understreker teorien om at den tyske hæren ikke var ren, har den avdøde historikeren Hans Mommsen sagt om soldatenes pillebruk.
35 millioner tabeletter
Selv om ikke soldatene var klar over stoffene, visste de militære lederne hva de delte ut.
Etter invasjonen av Polen i 1939 ble det bestilt 35 millioner tabletter med stoffet Pervitin før invasjonen av Frankrike året etter.
«SPISTE SOM KAFFE»: Ifølge forfatter Norman Ohler spiste de tyske soldatene pervitin som kaffe. Foto: Wikimedia Commons
Og angrepet på Frankrike sjokkerte mange. Hitlers «blitzkrieg» - eller lynkrig på norsk - var en angrepstaktikk som skulle utnytte overraskelsesmomentet. Ifølge Ohlers bok var bruken av oppkvikkende stoffer sentral i denne gjennomføringen.
Selve Pervitin ble funnet opp av nazi-kjemikeren Fritz Hauschild - og populariteten ble stor. Stoffet skal også ha blitt blandet inn i sjokolader.
Den tyske nazi-generalen Erwin Rommel har uttalt at «Pervitin» var hans «daglige brød» og nazistene ønsket også at stoffet skulle kunne utkonkurrere Coca Cola på markedet.
torsdag 8. desember 2016
Lenge leve Vigdis Hjorth!
Foto: Bjørge Stein J
Vigdis Hjorth blir neste års Festspilldikter
I år var hun en av bokhøstens mest omdiskuterte. Til våren samler hun forfatterkolleger til festspill og samtaler.
Av Britt Sørensen, Bergens Tidende 7. desember 2016
– Jeg er overveldet og veldig glad over å få den ære å være Festspilldikter i 2017, skriver Vigdis Hjorth i en e-post til BT.
Selve programmet for De Litterære Festspill er ikke fastlagt, men det vil inneholde en lengre samtale med Festspilldikteren og et program hvor hun inviterer forfatterkolleger.
På spørsmål om hun hvilke kolleger som kan være aktuelle, skriver hun:
– Jeg har ennå ikke rukket å tenke detaljert over hvilke forfattere jeg vil invitere. Men jeg tror det skal være forfattere som offentlig har bidratt med sine tanker og refleksjoner om hvordan de skriver romaner. Og som samtidig er uhyre erfarne lesere av romaner. Det tror jeg kan bli spennende!
Hedret og omdiskutert
I høst kom Vigdis Hjorth ut med boken «Arv og miljø», der hun skriver om et seksuelt overgrep i barndommen. Boken førte til fornyet og heftig debatt rundt begrepet «virkelighetslitteratur» og mulig bruk av levende modeller. Samtidig har et unisont kritikerkorps hyllet boken for dens unike litterære kvaliteter. Flere kritikere utropte den til Hjorths beste roman. Hun fikk også Bokhandlerprisen for «Arv og miljø».
Selv har Hjorth avvist at hun skriver om seg selv og egne erfaringer.
«Dykker ned i alvoret»
Det er Norsk Forfattersentrum som velger ut festspilldikteren. I begrunnelsen for å velge Vigdis Hjorth, legges det vekt på at hun aldri kvier seg for å dykke ned i alvoret for å utforske tabubelagte tema. Hun beskrives som en forfatter som kan kunsten å skrive om det tunge på en lett og tilgjengelig måte.
«Hun skriver sine romaner i et drivende og energifylt språk, og med en humor som aldri er respektløs, men som er med på å gjøre tekstene til en stor leseropplevelse. Det er godt gjort, og hun har fått en stor leserskare, som består av et bredt lag av både et folkelig og et lærd publikum,» skriver Norsk Forfattersentrum. De påpeker også forfatterens form, med en hektisk og gjentakende, sanselig og lekende stil.
Stort forfatterskap
Vigdis Hjorth er født i 1959 og er cand.mag. med fagene idéhistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap. Hun debuterte i 1983 med barneboken «Pelle-Ragnar i den gule gården», som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, «Jørgen + Anne er sant», fikk hun Kritikerprisen. Boken er også filmatisert.
Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen «Drama med Hilde» (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere «Om bare» (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.
Hjorth har også skrevet essays og barnebøker, og er oversatt til flere språk.
I 2012 fikk hun Kritikerprisen for romanen «Leve posthornet!»
Hun er tildelt Gyldendalprisen og Aschehougprisen for sitt samlede forfatterskap, og mottok Brages hederspris i 2014.
Som Festspilldikter skal hele forfatterskapet hennes belyses.
Moxnes er fornøyd
Oslo med rødgrønt budsjett
Samarbeidsavtalen med Rødt sikret Oslos første rødgrønne budsjett på 19 år. Opposisjonen er bekymret over at gjelden øker.
FORNØYD: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er tilfreds med at det ikke kuttes i bydelene i Oslo. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
NTB 7. desember 2016
NTB 7. desember 2016
Bystyret vedtok onsdag ettermiddag et budsjett for Oslo på over 67 milliarder kroner.
Byrådets samarbeidsavtale med Rødt, sikret flertall for budsjettet. Et uavklart spørsmål om private kommersielle barnehager kunne truet samarbeidet, men det ble en løsning på striden til slutt, skriver avisen.
Kommunale boliger
Rødt-leder Bjørnar Moxnes trekker fram 50 millioner kroner til tiltak for dem som bor i kommunale boliger, skolene skal få mer betalt for hver nye elev (elevtallskompensasjon) og ikke minst barnehageavtalen som Moxnes mener vil hindre etableringen av nye kommersielle barnehager i Oslo.
Rødt er også godt fornøyd med at det for første gang på mange år ikke blir et rammekutt hos bydelene.
Økende gjeld
Opposisjonen er ikke uventet kritisk til budsjettet, og uttrykker bekymring for Oslo kommunes økende gjeld.
– Fra en gjeld på 9 milliarder kroner for ti år siden, vil byrådet låne seg opp til en gjeld på 56 milliarder i 2020. Innføring av eiendomsskatt retter ikke opp dette, sa Fremskrittspartiets Peter N. Myhre fra talerstolen.
Finansbyråd Robert Steen (Ap) sier til Aftenposten at han er bekymret for gjelden til Oslo kommune, selv om også dette byrådet bidrar til at den øker, blant annet gjennom en satsing på idrett.
– Det som skjer er at vi overtar en kommune med en relativt høy gjeldsgrad. Det er ikke alarmerende, men den har vært sterkt stigende i mange år. Den begynner å bli betydelig, og er noe vi må holde under oppsikt, sier Steen.
fredag 2. desember 2016
Trumpland
HELSEMINISTER: Tom Price, lege og motstander av offentlige helseforsikringer.TRANSPORTMINISTER: Elaine Chao, tidligere arbeidsminister under Bush jr. og fagforeningsmotstander. NÆRINGSMINISTER: Wilbur Ross, milliardær, investor og «kongen av konkurser» ifølge Associated Press. FINANSMINISTER: Steven Mnuchin, milliardær, hedgefond-forvalter og tidligere partner i Goldman Sachs.
Klassekampen 01. januar 2016
Trump håndplukker milliardærer fra finansindustrien, privatiseringsentusiaster og Israel-venner:
Topper laget med rikinger
KABINETT: Deler av Donald Trumps regjering er nå klar. Tilhengere av sterk privatisering får ansvar for skoler og helsetjenester, mens milliardærer fra Wall Street skal lede den økonomiske politikken.
Av Magnus Lysberg
USA
Amerikanske medier følger nå nøye med på uttalelser og rykter fra Donald Trumps hovedkvarter på Manhattan. Den nyvalgte presidentens utnevnelser av ministre og rådgivere blir sett på som tegn på hvilken politikk Det hvite hus vil føre de neste fire årene, etter en valgkamp der innholdet i politikken ofte falt i skyggen av skandaler.
Trump skal ha gjort ledelsen i Det republikanske partiet nervøs med sine første valg av rådgivere. Valget av den kontroversielle redaktøren av Breitbart Stephen Bannon som sjefstrateg og den tidligere generalen Michael Flynn som nasjonal sikkerhetsrådgiver skal ifølge nettmagasinet Politico ha skapt uro. De var begge inntil nylig politiske outsidere med liten tilknytning til partiet.
Nå har Trump beroliget partiapparatet med en rekke utnevnelser fra partiets egne rekker.
Milliardærer, fondsforvaltere og tradisjonelle privatiseringsentusiaster er de siste dagene annonsert som medlemmer i Trumps regjering. Det har ifølge Politico skapt ro i forholdet mellom Trump Tower på Manhattan og republikanernes ledelse på Capitol Hill i Washington.
GOLDMAN SACHS I SJEFSSTOLEN
Ifølge en rekke amerikanske medier blir nå milliardæren Wilbur Louis Ross etter alt å dømme næringsminister. Ross har gjort det stort som investor, etter å ha kjøpt opp en rekke konkurstruede selskaper, kuttet kostnader og ansatte, for så å selge dem videre.
Mens mange har rost Ross for å redde konkurstruede selskaper, blant annet i stålindustrien, har andre mye mot milliardæren. Associated Press gjenga i går økenavnet «kongen av konkurser».
I tillegg melder nå en rekke mediehus at den tidligere finansmannen Steven Mnuchin er på vei mot posten som finansminister.
Mnuchin har jobbet for investeringsbanken Goldman Sachs i 17 år, før han stiftet sitt eget hedgefond i 2004. Fondet har tidligere saksøkt Donald Trump. I april i år ble Mnuchin økonomisjef i Trump-kampanjen. Også han er milliardær.
Sammen med Wilbur Ross får Mnuchin trolig jobben med å gjennomføre Trumps økonomiske politikk.
Den nyvalgte presidenten har blant annet lovet dramatiske kutt i den amerikanske selskapsskatten, fra 35 til 15 prosent.
ISRAELVENN I FN
Trumps kampanjeapparat har annonsert at Nikki Haley blir FN-ambassadør. Haley er med sine 44 år det hittil yngste medlemmet i Trumps kabinett.
Hun ble gitt navnet Nimrata Randhawa av sine foreldre, to indiske innvandrere til USA, og har vært guvernør i Sør-Carolina siden 2011. Lite er kjent om Haleys syn på utenrikspolitikk, bortsett fra en sterk støtte til Israel. Som guvernør innførte hun i 2015 en lov som forbyr offentlige virksomheter å inngå kontrakter med selskaper som boikotter israelske varer.
PRIVATISERINGSENTUSIAST
Flere av de nye regjeringsmedlemmene har en sterk posisjon i Det republikanske partiet.
Milliardæren Betsy DeVos har i flere tiår drevet kampanje for storstilt privatisering av det amerikanske skolesystemet. Som styreleder i en kampanjeorganisasjon for fritt skolevalg har hun gått inn for å liberalisere skolesystemet, ved å subsidiere private skoler med offentlige midler, uten begrensninger på hvor mye skolepenger de private skolene kan kreve.
Tirsdag ble det klart at Betsy DeVos blir utdanningsminister i Trumps regjering.
Betsy DeVos har arvet milliardformuen fra faren Edgar Prince, grunnleggeren av det som en gang var en stor produsent av bildeler i delstaten Michigan. Betsys bror Erik Prince grunnla leiesoldatfirmaet Blackwater, beryktet etter en rekke overgrep og drap begått under okkupasjonen av Irak.
Også den amerikanske helsesektoren kan nå stå overfor store kutt i offentlige tilbud. På tross av at Trump i valgkampen lovte å forbedre helseforsikringene for eldre, har han valgt en sterk kritiker av de offentlige helsetjenestene som helseminister.
Tirsdag annonserte Trump-kampanjen at den republikanske parlamentarikeren Tom Price fra Georgia får ansvaret for helsepolitikken. Price har gått svært hardt ut mot Obamas helseforsikringer, men ønsker også å privatisere Medicare, helseforsikringsordningen for amerikanske pensjonister.
Tirsdag ble det også klart at Elaine Chao blir transportminister. Chao, som ble født i Taiwan og er gift med Mitch McConnell, lederen for republikanerne i Senatet, tilhører sentrum i det republikanske partiet. Hun var arbeidsminister i George W. Bush sine to perioder som president, da hun innførte flere lover som har blitt kritisert for å svekke de amerikanske fagforeningene.
Chao vil trolig få i oppgave å gjennomføre de store infrastrukturprogrammene som Trump lovet i valgkampen.
VALGTE KONTROVERSIELT
Ledelsen i Det republikanske partiet har et pressmiddel overfor Donald Trump, nemlig trusselen om å nekte å godkjenne kabinettmedlemmene i Kongressen. Dermed er Trump tvunget til å balansere utnevnelser ønsket av egne tilhengere og av kampanjeapparatet, med kandidater som partiets representanter i Senatet og i Representantenes hus.
Mange av disse representantene skal ifølge New York Times ha blitt skremt da den nyvalgte presidenten utpekte Stephen Bannon som sjefstrateg i Det hvite hus.
Noen dager etter utnevnelsen, i et intervju med Hollywood Reporter 18. november, la Bannon fram det han mener er Trumps ideologi. Bannon la vekt på det han kaller økonomisk nasjonalisme.
– Jeg er ikke en hvit nasjonalist, jeg er en nasjonalist, sa han.
– Globalistene kverket den amerikanske arbeiderklassen og skapte en middelklasse i Asia, sa han.
Bannon hevdet i intervjuet at en form for økonomiske populisme vil skape en bevegelse som «får 60 prosent av de hvite stemmene og 40 prosent av de svarte og latinamerikanske stemme, og vi vil styre i 50 år».
– Det er dette Demokratene har gått glipp av. De mistet av syne det verden egentlig handler om, sa han.
FAKTA
Donald Trumps utvalgte:
• Stabssjef: Reince Priebus, leder for Republikanernes nasjonalkomité.
• Seniorrådgiver: Steve Bannon, redaktør for nettstedet Breitbart.
• Nasjonal sikkerhetsrådgiver: Michael Flynn, pensjonert general.
• Justisminister: Jeff Sessions, senator.
• Finansminister: Steven Mnuchin, forretningsmann.
• Næringsminister: Wilbur Ross, forretningsmann.
• Helseminister: Tom Price, kirurg og kongressmedlem.
• Transportminister: Elaine Chao, tidligere arbeidsminister og visetransportminister.
Verden er mangfoldig, kamerater!
Cogito, ergo sum
I Bibelen står det skrevet: "Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt."
Livet er en reise. Hva som venter bak neste sving, vet bare den som går videre.
Jeg driter en god dag i konvensjoner! Jeg er en radikal banan.
Vi skal fikse dette, kjære.
Dag Østerberg
Vi har aldri levd under mer kapitalistiske forhold i Norge enn vi gjør nå, hevder sosiolog Dag Østerberg:
Setter Marx på dagsorden
Dag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen 12.07. 2016
Økt ulikhet og en velferdsstat under press: Dag Østerberg mener teoriene til filosofen Karl Marx er mer aktuelle for Norge enn noensinne.
BØKER
Det finnes noen bøker som etterlater seg tydelige avtrykk i historien. Flerbindsverket «Kapitalen» fra 1867 av filosofen Karl Marx er definitivt blant dem.
Nå har sosiolog Dag Østerberg bestemt seg for å børste støvet av de økonomiske teoriene som blir lagt fram i dette storverket. De er mer aktuelle enn noensinne, mener han.
– Vi har aldri levd under mer kapitalistiske forhold i Norge enn vi gjør nå. Tidligere arbeidet nordmenn som bønder og fiskere. Nå er de aller fleste lønnstakere. Og på 1980-tallet skyllet det en høyrebølge innover landet med en påfølgende deregulering av markedet, sier Østerberg til Klassekampen.
– Det å forstå kapitalen har derfor blitt mye viktigere enn før.
MOTSETNING
Boka «Kapitalen» er hovedverket til Karl Marx, og det er her han utarbeider sine kritiske analyser av den kapitalistiske økonomien. Den har hatt stor innflytelse på både filosofer, historikere og samfunnsforskere. Blant de sistnevnte finner vi også Dag Østerberg.
Han er aktuell med boka «Fra Marx’ til nyere kapitalkritikk». Her lister Østerberg opp en rekke tendenser som viser at Marx’ analyser av kapitalen fortsatt holder stikk.
Ikke minst gjelder det tanken om at den grunnleggende motsetningen i samfunnet går mellom kapital og lønnsarbeid.
– Inntektsforskjellene mellom ledere i statlige og private foretak på den ene siden og alminnelige lønnstakere på den andre er blitt stadig større, sier Østerberg.
Tall fra Statistisk sentralbyrå ser ut til å bekrefte påstanden. Tidelen av befolkningen med lavest inntekt disponerte i 2014 3,8 prosent av all inntekt. Det var en nedgang fra 3,9 prosent i 2013.
I den andre enden av skalaen stiller det seg annerledes.
Tidelen med høyest inntekt økte sin andel av totalinntekten fra 20,7 prosent i 2013 til 21,2 prosent i 2014. Ifølge Statistisk sentralbyrå har ulikheten mellom de som tjener mest og de som tjener minst her i landet, økt hvert eneste år siden 2009.
– Den kapitalistiske produksjonsmåten råder fortsatt i Vesten og i store deler av verden, selv om den har endret seg på flere måter, sier Østerberg, som regnes som en av Norges fremste samfunnsforskere.
– IKKE FORELDET
Samtidig kommer vi ikke bort fra at det er langt mindre inntektsforskjeller i Norge enn det er i andre land, som for eksempel USA. Det norske samfunnet er tuftet på en rekke sosiale ordninger som arbeidsledighetstrygd og barnetrygd. Dessuten har vi et godt utbygd offentlig helsevesen.
– Er ikke Marx’ analyser foreldet i en moderne velferdsstat som Norge?
– Det er selvsagt flott at vi har en velferdsstat, men den er også under press. Når de økonomiske ulikhetene bare øker, og de store kapitaleierne blir enda større, er det enda vanskeligere å legitimere velferdsstaten, sier Østerberg.
I sin ferske bok viser han også til tenkere som har videreført Marx’ teorier, blant annet Herbert Marcuse, Jean-Paul Sartre, Pierre Bourdieu og Michel Foucault.
Han avviser dermed bestemt tanken på at innholdet i boka «Kapitalen» skulle være gått ut på dato.
– Ikke på et filosofisk plan. Vi ser at det er stadig flere aktører som toner flagg i norsk offentlighet og vil ha mer konkurranse og større forskjeller i samfunnet, sier Østerberg og viser til den liberale tankesmia Civita med Kristin Clemet i spissen.
– Man kunne kanskje si at kapitalkritikken var foreldet fordi vi har fått kompromisset vi kaller velferdsstaten, men nå ser vi jo at dette kompromisset er i ferd med å løse seg opp. Da kommer de gamle motsetningene fram igjen.
Dermed skulle også alt ligge til rette for et skikkelig oppsving for den politiske venstresida i Norge, et politisk miljø som tradisjonelt har vært vennlig innstilt til Karl Marx’ analyser.
Men venstresida sliter med å komme på offensiven. Norge har siden 2013 vært ledet av en regjering bestående av partiene Høyre og Frp. Samtidig bakser et parti som SV med lav oppslutning.
– Hvorfor sliter venstresida med å komme på banen dersom vi aldri har levd under mer kapitalistiske forhold enn nå?
– De forskjellige formene for liberal tekning har tydelig overtaket i dag. Samtidig er det vanskelig å forstå hvorfor dette har skjedd, for det er ingen grunn til at det skal være slik.
Mange trodde også at den politiske venstresida ville få et stort oppsving i kjølvannet av finanskrisa i 2008. Men det skapte heller ingen stor politisk mobilisering mot finanskapitalens krefter.
– Det kan jo synes som om jo mer den kapitalistiske økonomien viser sine svake sider, jo mindre er innbyggerne rede til å øve kritikk. Det kan jo selvsagt skyldes at når man føler sin økonomiske situasjon er truet, så legger man ned ekstra innsats i å beholde den arbeidsplassen man allerede har i stedet for å kritisere det økonomiske systemet.
LÆREBØKER
Østerberg har også sett seg lei på at de mange lærebøkene i økonomi som leses flittig på norske lesesaler nesten mangler henvisninger til marxistiske temaer. Han trekker fram emner som økonomisk fremmedgjøring, utbytting, undertrykkelse og klassekamp.
Derimot er det teoriene til den amerikanske samfunnsøkonomen Milton Friedman, med vekt på markedstenkning og dereguleringen av økonomien, som har fått gjennomslag, ifølge Østerberg.
– Dette har ført til en langsom forvandling av det politiske og ideologiske landskapet. Det gjør at det er uvant for folk å tenke dialektisk og sosialistisk. Og på det punktet mener jeg sosialøkonomien har ødelagt veldig mye.
– Hva kan dagens samfunnsøkonomer lære av Marx?
– De bør begynne å ta utgangspunkt i lønnstakernes situasjon i markedet og ikke bare se dem som objekter. Marxistene vil jo her tilby et alternativ. Og man kan vel også forlange at det skal finnes et slikt alternativ på norske universiteter.
Østerberg mener at Marx’ økonomiske tekning er helt i tråd med kjerneverdiene som har preget vestlig kultur i flere hundre år.
– Jeg tenker at i det man begynner å behandle mennesker, ikke som personer, men som arbeidskraft, så er det et brudd med moderniteten og dens oppfatning av individet. For meg blir dette noe kynisk. Marx er på sin side interessert i individets frihet og vil forme et samfunn som bestyrker alle menneskers evne til å utfolde seg.
Dag Østerberg:
• Norsk sosiolog og filosof, født 1938.
• Står bak en lang rekke banebrytende bøker innen sitt eget fagfelt, blant annet «Forståelsesformer» (1966) og «Fortolkende sosiologi» (1987).
• Østerberg har også gitt ut bøker om den franske filosofen Jean-Paul Sartre og den tyske komponisten Johannes Brahms.
• Nå er han aktuell med boka «Fra Marx’ til nyere kapitalkritikk» på Pax forlag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)