Vi har aldri levd under mer kapitalistiske forhold i Norge enn vi gjør nå, hevder sosiolog Dag Østerberg:
Økt ulikhet og en velferdsstat under press: Dag Østerberg mener teoriene til filosofen Karl Marx er mer aktuelle for Norge enn noensinne.
BØKER
Det finnes noen bøker som etterlater seg tydelige avtrykk i historien. Flerbindsverket «Kapitalen» fra 1867 av filosofen Karl Marx er definitivt blant dem.
Nå har sosiolog Dag Østerberg bestemt seg for å børste støvet av de økonomiske teoriene som blir lagt fram i dette storverket. De er mer aktuelle enn noensinne, mener han.
– Vi har aldri levd under mer kapitalistiske forhold i Norge enn vi gjør nå. Tidligere arbeidet nordmenn som bønder og fiskere. Nå er de aller fleste lønnstakere. Og på 1980-tallet skyllet det en høyrebølge innover landet med en påfølgende deregulering av markedet, sier Østerberg til Klassekampen.
– Det å forstå kapitalen har derfor blitt mye viktigere enn før.
MOTSETNING
Boka «Kapitalen» er hovedverket til Karl Marx, og det er her han utarbeider sine kritiske analyser av den kapitalistiske økonomien. Den har hatt stor innflytelse på både filosofer, historikere og samfunnsforskere. Blant de sistnevnte finner vi også Dag Østerberg.
Han er aktuell med boka «Fra Marx’ til nyere kapitalkritikk». Her lister Østerberg opp en rekke tendenser som viser at Marx’ analyser av kapitalen fortsatt holder stikk.
Ikke minst gjelder det tanken om at den grunnleggende motsetningen i samfunnet går mellom kapital og lønnsarbeid.
– Inntektsforskjellene mellom ledere i statlige og private foretak på den ene siden og alminnelige lønnstakere på den andre er blitt stadig større, sier Østerberg.
Tall fra Statistisk sentralbyrå ser ut til å bekrefte påstanden. Tidelen av befolkningen med lavest inntekt disponerte i 2014 3,8 prosent av all inntekt. Det var en nedgang fra 3,9 prosent i 2013.
I den andre enden av skalaen stiller det seg annerledes.
Tidelen med høyest inntekt økte sin andel av totalinntekten fra 20,7 prosent i 2013 til 21,2 prosent i 2014. Ifølge Statistisk sentralbyrå har ulikheten mellom de som tjener mest og de som tjener minst her i landet, økt hvert eneste år siden 2009.
– Den kapitalistiske produksjonsmåten råder fortsatt i Vesten og i store deler av verden, selv om den har endret seg på flere måter, sier Østerberg, som regnes som en av Norges fremste samfunnsforskere.
– IKKE FORELDET
Samtidig kommer vi ikke bort fra at det er langt mindre inntektsforskjeller i Norge enn det er i andre land, som for eksempel USA. Det norske samfunnet er tuftet på en rekke sosiale ordninger som arbeidsledighetstrygd og barnetrygd. Dessuten har vi et godt utbygd offentlig helsevesen.
– Er ikke Marx’ analyser foreldet i en moderne velferdsstat som Norge?
– Det er selvsagt flott at vi har en velferdsstat, men den er også under press. Når de økonomiske ulikhetene bare øker, og de store kapitaleierne blir enda større, er det enda vanskeligere å legitimere velferdsstaten, sier Østerberg.
I sin ferske bok viser han også til tenkere som har videreført Marx’ teorier, blant annet Herbert Marcuse, Jean-Paul Sartre, Pierre Bourdieu og Michel Foucault.
Han avviser dermed bestemt tanken på at innholdet i boka «Kapitalen» skulle være gått ut på dato.
– Ikke på et filosofisk plan. Vi ser at det er stadig flere aktører som toner flagg i norsk offentlighet og vil ha mer konkurranse og større forskjeller i samfunnet, sier Østerberg og viser til den liberale tankesmia Civita med Kristin Clemet i spissen.
– Man kunne kanskje si at kapitalkritikken var foreldet fordi vi har fått kompromisset vi kaller velferdsstaten, men nå ser vi jo at dette kompromisset er i ferd med å løse seg opp. Da kommer de gamle motsetningene fram igjen.
Dermed skulle også alt ligge til rette for et skikkelig oppsving for den politiske venstresida i Norge, et politisk miljø som tradisjonelt har vært vennlig innstilt til Karl Marx’ analyser.
Men venstresida sliter med å komme på offensiven. Norge har siden 2013 vært ledet av en regjering bestående av partiene Høyre og Frp. Samtidig bakser et parti som SV med lav oppslutning.
– Hvorfor sliter venstresida med å komme på banen dersom vi aldri har levd under mer kapitalistiske forhold enn nå?
– De forskjellige formene for liberal tekning har tydelig overtaket i dag. Samtidig er det vanskelig å forstå hvorfor dette har skjedd, for det er ingen grunn til at det skal være slik.
Mange trodde også at den politiske venstresida ville få et stort oppsving i kjølvannet av finanskrisa i 2008. Men det skapte heller ingen stor politisk mobilisering mot finanskapitalens krefter.
– Det kan jo synes som om jo mer den kapitalistiske økonomien viser sine svake sider, jo mindre er innbyggerne rede til å øve kritikk. Det kan jo selvsagt skyldes at når man føler sin økonomiske situasjon er truet, så legger man ned ekstra innsats i å beholde den arbeidsplassen man allerede har i stedet for å kritisere det økonomiske systemet.
LÆREBØKER
Østerberg har også sett seg lei på at de mange lærebøkene i økonomi som leses flittig på norske lesesaler nesten mangler henvisninger til marxistiske temaer. Han trekker fram emner som økonomisk fremmedgjøring, utbytting, undertrykkelse og klassekamp.
Derimot er det teoriene til den amerikanske samfunnsøkonomen Milton Friedman, med vekt på markedstenkning og dereguleringen av økonomien, som har fått gjennomslag, ifølge Østerberg.
– Dette har ført til en langsom forvandling av det politiske og ideologiske landskapet. Det gjør at det er uvant for folk å tenke dialektisk og sosialistisk. Og på det punktet mener jeg sosialøkonomien har ødelagt veldig mye.
– Hva kan dagens samfunnsøkonomer lære av Marx?
– De bør begynne å ta utgangspunkt i lønnstakernes situasjon i markedet og ikke bare se dem som objekter. Marxistene vil jo her tilby et alternativ. Og man kan vel også forlange at det skal finnes et slikt alternativ på norske universiteter.
Østerberg mener at Marx’ økonomiske tekning er helt i tråd med kjerneverdiene som har preget vestlig kultur i flere hundre år.
– Jeg tenker at i det man begynner å behandle mennesker, ikke som personer, men som arbeidskraft, så er det et brudd med moderniteten og dens oppfatning av individet. For meg blir dette noe kynisk. Marx er på sin side interessert i individets frihet og vil forme et samfunn som bestyrker alle menneskers evne til å utfolde seg.
Dag Østerberg:
• Norsk sosiolog og filosof, født 1938.
• Står bak en lang rekke banebrytende bøker innen sitt eget fagfelt, blant annet «Forståelsesformer» (1966) og «Fortolkende sosiologi» (1987).
• Østerberg har også gitt ut bøker om den franske filosofen Jean-Paul Sartre og den tyske komponisten Johannes Brahms.
• Nå er han aktuell med boka «Fra Marx’ til nyere kapitalkritikk» på Pax forlag.
